Tarzan

Denne artikkelen er viet mannen som svingte seg fra tre til halvfire -Tarzan i underbuksa! Vår barndoms store ideal. Mens barn i dag blir gitt så mye oppmerksomhet at de ikke har andre idoler enn sitt eget speilbilde, hadde vi noe å strekke oss etter.

For Tarzan ordnet opp i tegneserieheftene som i kinosalen. Vi tok det med oss i leken. Vi klatret opp i og falt ned fra trærne.  Særlig når vi gikk rundt i badebukse på utebadet var vi Tarzan (eventuelt hans sønn, Korak). Apekongens hyl gjallet over det ganske nabolag, selv om det ikke alltid liknet originalropet. Når Tarzan sloss med Fantomet var det som regel han som vant.

Det begynte med bøkene. Allerede i 1912 var den flittige spenningsforfatteren  Edgar Rice Burroughs ute med den første boka om Tarzan, apenes konge. Han hadde neppe noen aning om hvilken gullkalv han avfødte med dette. Ideen om en engelsk lord som fra han var barn ble oppfostret av gorillaer, møtte sin Jane og lærte seg å snakke engelsk, gjenvant sin rett som adelig arving, men likevel foretrakk å fortsette sine eventyr i et Afrika som fremdeles lot til å romme mange hemmeligheter for den hvite mann, var brilliant. Og som en dreven forteller utnyttet Burroughs dette potensialet fullt ut. Det ble etterhvert mange Tarzanbøker.



Tarzan og amazonene



En voksende filmindustri i Hollywood luktet penger, og den første Tarzanfilmen kom i 1919. Tarzanhylet ble naturlig nok ikke introdusert før teknologien var oppdatert for det. Tarzan fremfor alle andre var selvfølgelig Johnny Weismüller. Han var flere ganger olympisk mester i svømming og dessuten fantastisk til å svinge seg i trærne. Hans filmer ble på dyktig vis blandet opp med dokumentaropptak fra Afrika. Noen mener dette er juks, at elefantene fra indiske og hadde påklistrede ører, at løven han slåss med var den samme i alle filmene og at den dessuten manglet tenner. Dette må avfeies som surmaget kritikk. Illusjonen virket for de fleste av oss,  frie for dataanimerte bedrag som de var. (Maureen O'Sullivan som Jane svømte naken i "Tarzan and his mate" fra 1934. Og det var ekte vare!). Weismüller spilte Tarzan i 12 filmer fra 1932 til 1948. Etter dette har blant annet Lex Barker og Christoffer Lambert klatret opp i rollen.

Tegneseriene hadde en vesentlig rolle i oppbyggingen av Tarzanmyten. Fra starten av var det de dyktigste illustratørene som tok fatt med pensel og tusjpenn for å tolke jungelmannen. Først var det den dramatiske Hal Foster som senere skulle skape Prince Valiant. Deretter kom Burne Hogarth, en mester i anatomiske studier. Han startet etter hvert sin egen tegneskole..

Burne Hogarts Tarzan

Nå er det mye som tyder på at den oppvoksende slekt kun vil finne sin Tarzan gjennom Disney's parodiske tegnefilmer. En grunn til dette er at både bøkene og filmene nok var det vi i dag vil betegne som rasistiske. I bøkene kjenner apemors hårløs stesønn seg instinktivt overlegen de mørkhudede artsfrendene han møter på sin vei. Han nøler heller ikke med å drepe dem. Weismüller-filmene ble spilt inn i en tid hvor ku-klux-klan fortsatt var aktive. Raseskille var offisiell politikk i USA og det var ikke til å unngå at denne holdningen også gjenspeilet seg i filmene.

Men virkelig interesserte vil fortsatt få lese bøkene på engelsk på Gutenbergprosjektets sider.

Det var alt.