Captain America og superheltfilmene

Med forbedret filmteknologi har vi fått et skred av superheltfilmer. Dessverre er mange anmeldere for unge til å ta sjangeren alvorlig. De mangler også, eller er for late til å skaffe seg, elementær bakgrunnskunnskap.

Superheltene er et fenomen skapt av amerikansk tegneserieindustri på 1930-tallet og kjennetegnes med en iøyefallende utkledning, gjerne i form av en trangtsittende drakt/trikot eller en rustning. Inne i drakten befinner det seg en person med en eller annen form for overnaturlige evner. Tidlige eksempler på superhelter er Supermann (1938) og Lynvingen (1939).

Det ble tidlig en praksis at superheltfigurene ble forlagenes eiendom, og ikke skapernes. På den måten kunne etter hvert superheltene komme på besøk i hverandres serier. Det er i hovedsak to forlag og to superheltunivers vi snakker om; DC Comics og Marvel. Supermann og Lynvingen tilhører DC, mens Captain America eies av Marvel sammen med blant andre Iron Man (Jernmannen) og Thor.

Captain America er en tøffing med militært tilsnitt som ofte utgis som USAs offisielle bekjemper av ondskap, hvor den enn måtte befinne seg i verden.. Dette virker meget svulstig. (Til sammenlikning er hans norske motpart, Kaptein Norge, en ren parodi. Han ble skapt av Bjørn Ousland for det beryktede og i dag nedlagte bladet Pyton. Kaptein Norges fremste superevne var et øredøvende øl-rap).



Hitler får seg en på skrinet i det aller
første nummeret av Captain America.
(1941)

 Captain America var et patriotisk påfunn skapt under annen verdenskrig. Han kjempet direkte mot Hitler (som han ikke var redd for å gi en lusing) og nazisuperskurken Red Skull. Kapteinens mest interessante egenskap var, foruten en overlegen fysikk, hans grafiske utforming. Mannen var særdeles elegant i det stars-and stripesinspirerte kostymet sitt og det skjoldet han lekte og sjonglerte med som en rytmisk sportsgymnastikkutøver.

Etter krigen ble han borte, men senere gjenopplivet for deltakelse i marveluniverset.

Filmen om Captain America ligger i dette tilfellet nærmere den opprinnelige tegneserien enn hva tilfellet er for de fleste andre superheltfilmene. Vi gjennomgår hans forvandling fra zero til hero etter en runde på laben.. Det er lite originalt i denne filmen. Vi har allerede sett effektene flere ganger før. Det man har lykkes godt med er å gjenskape 40-tallet i henhold til den science-fictiontradisjonen som hadde vært dominerende fram til da.

Man undres litt hvorfor man har dratt fram denne tross alt kjedelige og anakronistiske figuren for en helaftens spillefilm. Forklaringen ligger vel at han skal være en del av den kommende Avengers-filmen som skal samle alle marvelkarakterene til en gedigen finale!

Denne blogger vil fortsette å følge superheltfilmene.