Thor med hammeren

    Vreid var Vingtor
    då han vakna
    og hamaren sin
    han munde sakne

mer..

Hamburgerspiserne og budweiserdrikkerne har bemektiget seg det norrønne konseptet Tor med hammeren og lagd et superheltepos med en skjeggløs kroppsbyggeryngling som selveste åsaguden. Jeg snakker om filmen Thor. Skal vi forarges?

Neida, slett ikke. Dette tar vi med godt humør og knusende ro. Vi skal ikke se bort fra at hvis så mange som 0,01  promille av alle tolvåringer som ser denne filmen fatter nyssgjerrighet og går til kildene, er det verdt det.

Og de er jo ikke de eneste. Det er fra før skrevet i denne bloggen om Disney-juleheftet Donald med hammeren hvor Andebyuniverset krysses med Valhalls guder. Her stjeler Loke Tors hammer i den hensikt å grisebanke selveste julenissen.

Men tilbake til superhelten "The Mighty Thor". Han dukket opp første gang som tegneserie i 1962 og ble skapt av Stan Lee. Stan Lee er omtalt som mirakelmannen bak så godt som alle seriene vi kjenner fra "Marvel-universet" dvs utgivelsene fra Marvel Comics Group. Dette inkluderer Spiderman, Daredevil, De fantastiske 4, X-men og Iron Man.Utover de overnaturlige egenskapene tilførte Lee heltene sine eksistensielle problemer og et privatliv som gikk som en såpeopera parallelt med deres bekjempelse av onde krefter. Lee skrev historiene om Thor mens Jack Kirby tegnet. Kirbys figurer hadde en noe "klumpete" form og han var ikke så nyansert i persontegningene. Derimot var han en foregangsmann ved at han brøt opp den rettlinjete serierutelayouten som til da var gjengs i serieheftene.



Walter Simonson: "Thor"



Thors egenskaper forsterket med hans magiske hammer og styrkebeltet passet godt inn superheltkonseptet, Men ettersom han også var en gud, ble han litt for stor og mektig sammenliknet med andre jordiske håndtlangerne i kampen mot ondskap. Han ble derfor mye gående i sitt eget spesialdesignede Åsgård-landskap.



Walter Simonson: "Thor"

 Seriens beste periode regnes av mange som da den ble tegnet og skrevet av Walter Simonson. Han fulgte arven fra Lee med pompøse monologer og en sjargong som hentet fra Shakespeares kongedramaer. Men streken var helt hans egen. Enkle streker skisserte figurene i en ekspresjonistisk stil. Dype perspektiver ble tatt i bruk for å understreke dramatikken i handlingen.

Filmen som går på kino for tiden, er altså en adapsjon av tegneserien. En av mange som er blitt gjort av superheltseriene i takt med utvikling av datanimasjonens muligheter. Dette er et stort prosjekt fra Marvel som innebæreren fornyelse av samtlige myter. Filmene inneholder referanser til hverandre og må stemme overens. Og superheltgründeren old man Lee skal alltid dukke opp i en liten birolle.

Det jeg liker med denne filmen er at de har gjenskapt den dumme og lettlurte T(h)or vi kjenner fra mytologien.  Han som alltid kommer opp i situasjoner som alltid må løses ved vold der han burde brukt kløkt. "Broileren" i tittelrollen passer godt inn her. Samtidig har valget av Kenneth Brainagh, "shakespeare-regissøren", vært vellykket. Han har tatt de rette valgene og fått til balansen mellom drama, fysisk kamp og humor. I denne sjangeren vil jeg påstå at man har fått til et godt resultat.

Men den beste nyere gjengivelsen av guderiket i Valhall og dens innvånere er danske Peter Madsens tegneserie med samme navn. Det ble også laget en tegnefilm (god gammeldags) basert på denne i 1986. Lykkeligvis kan hele filmen finnes på youtube. Her er første delen.