Vi befinner oss innedørs i en middelalderborg. Sollyset skinner inn av et åpent vindu. En eldre kvinne vandrer hvileløst frem og tilbake. En mørk stemme forteller. Den er dempet, for liksom ikke å forstyrre kvinnen i hennes tanker.
"Innesperret i tårnet i Tordesillas. Hun har sittet her i nesten 50 år.
Hun er forrådt av sin far, sin sønn og sin mann.
Hun kalles........Johanna den vanvittige!"
Slik innledes den spanske storfilmen "Juana la loca" fra 2001, Derpå bringer filmen oss tilbake til begynnelsen. Den unge Johanna sendes avsted av sine foreldre, de katolske majester Ferdinand og Isabella, for å gifte seg med Filip av Flandern. Han hadde hun aldri sett. Slik bygde man storpolitiske allianser på 1500-tallet. De katolske majesteter selv var jo også produkt av en ganske vellykket sådann, da deres ekteskapelige forening innebar en sammenslåing av spanske småstater og grunnlaget for et verdensrike.
Og Johanna var en sentral brikke. Alle hennes søsken og eventuelle medarvinger til det spanske verdensrike som begynte å etablere seg på den andre siden av Atlanterhavet, døde i ung alder. Hennes barn med Filip, Karl, ble både keiser Karl V av det tysk romerske rike og kong Carlos I av Spania.
Men det gikk likevel ikke så godt med Johanna selv. Hun ble virkelig forelsket i sin Filip, i det tross alt arrangerte ekteskapet. Filip, med tilnavnet "den smukke" var en lidenskapelig skjørtejeger. Og Johanna var vanvittig sjalu.
Filip derimot, var ikke bare glad i damer, men også i makt. Da hans svigermor Isabella døde, dro han sporenstreks med sitt følge til Spania for å gjøre sine interesser gjeldende. Den gjenlevende Ferdinand var tross alt bare del av en allianse. Nå gikk det ikke bedre for Filip enn at han døde 28 år gammel.
Da ble Johanna virkelig gal. Og hun var gravid.
Hun dro av sted med Filips kiste fra Murcia til Granada. Hun skulle reise i månedsvis. Underveis fødte hun et barn. Hver dag sjekket hun kisten om hennes Filip fortsatt var der. Mer sjalu enn noen gang tillot hun ikke andre kvinner i nærheten. Å raste i nærheten av et nonnekloster var utelukket. Til slutt måtte hennes far Ferdinand ta affære. Han oppsøkte følget og fikk Johanna til å vende hjem. Men tilstanden hennes forverret seg ytterligere. Ikke vasket hun seg, ikke skiftet hun klær og hun spiste fra en skål på gulvet. Det var da Ferdinand puttet henne oppi tårnet.
Filip den smukke lå i kista i klosteret ved siden av. Slik kunne hun ha ham i nærheten.
Pilar López de Ayala vant en Goya, spanjolenes svar på oscar, for sin tolkning av den vanvittige Johanna i filmen.
Kilder er foruten filmen Herman Lindqvists bok "Historien om Spania", samt spansk wikipedia.
Under følger filmens trailer.
-Jacobsbloggeren, heller ikke helt tilregnelig
Høres spennende ut!
SvarSlettSå sant. Og Johanna var faktisk formell regent i 50 år, fra 1506 til 1556. Det burde jeg nesten ha fått med..
SvarSlettDette at damer holder fast på liket av sin ektemann er ikke så uvanlig i kongelige kretser. Gustav Adolfs kone hold fast på mannens lik i mange måneder etter at det ble sendt hjem fra Lützen, noe som i seg selv tok noen måneder, så det var ganske mørt allerede ved framkomsten. Det synes ikke å være like framtredende blant allmuen, noe som kan tyde på en lavere grad av respekt, evt. høyere galskapsfrekvens innen kongehus.
SvarSlett