Historien om Spania

Jeg sitter med Herman Lindqvist bok om Spanias historie i hendene (et halvfullt glass med Carlos Tercereo befinner seg innen rimelig rekkevidde) og har just bladd om den siste siden.

Dette er en av de få bøker jeg ikke har hatt tålmodighet til å vente med å kjøpe inntil den er blitt foredlet ved resirkulering på loppemarked eller oppnådd den heder å bli utgitt som pocketbok. Grunnen til dette er en obskur interesse for Spania (som antakelig ble vekket av tidlig lesning av tegneserien "Asterix i Spania"), samt Hermann Lindqvist. Jeg så noen av Lindqvists TV-programmer om Sveriges historie ("Hermans historia") en gang på 1990-tallet og ble umiddelbart hektet på svenske slott, Gustav Vasa og Karl den 12. Siden den stund har hyllene mine langsomt blitt fylt opp av hans mange verker. Boka om Spania ble skrevet og utgitt i Sverige i 1991. Hadde undertegnede blogger vært litt mer om seg kunne han sikkert for lengst ha fått tak i den svenske utgaven i bytte mot en skvett god norsk olje.

Denne 400 sider lange beretningen har han altså kalt "Historien om Spania",  ikke "Spanias historie" eller noe i den stilen. Og det er ikke tilfeldig. Herman Lindqvist er mer en historieforteller enn historielærer. Og gode historier er det ikke vanskelig å finne i det materialet som utgjør Spanias historie .

Spørsmålet er om Lindqvist ved hjelp av (eller til tross for) sin anekdotiske form kan gi oss en helhetlig oversikt og forståelse av Spanias historie. Jeg mener ja. Boka begynner med funnet av steinaldermaleriene i Altamira og beveger seg framover i tiden fram til Francos død. Vi får med oss fønikernes grunnleggelse av de første spanske byene, halvøyas innlemmelse  i det romerske riket, muslimenes erobring med 700 års etterfølgende tilstedeværelse og dominans før fullføringen av gjenerobringen ved det katolske kongeparet Ferdinand og Isabel, Spanias storhetstid som kolonimakt, nedgangstid og borgerkrig. Og Lindqvist er nøye med å gi oss det nødvendige bakgrunnsbilde før han kommer med anekdotene sine.

Særlig fascinerende er århundrene med muslimsk herredømme. Store epos som Rolandskvadene og El Cid har framkommet av dette. Det førte også til den vestlige verdens gjenoppdagelse av gammelgreske vitenskapelige verk. Disse var bevart på arabisk, mens man lenger nord vel hadde nok å gjøre med å skrive av Bibelen og andre oppbyggende skrifter. Så ble i 1492 den siste maurer jaget fra Spania av Ferdinand og Isabel. Den slagne emiren Boabdil rider slukøret ut av Granada, snur seg og feller en tåre. Da får han høre det av sin mor "Gråt som en kvinne over det du aldri kunne forsvare som en mann". Stedet det skulle ha skjedd kalles "Maurerens siste sukk". Og om det er det også skrevet en roman av Salman Rushdie.

Vi møter flere fargerike personligheter fra Spanias historie. Deriblant finner vi maurerdreperen Jakob. Johanna den vanvittige dukker også opp.

Morsomt er også å lære opprinnelsen til navn på mange steder. Andaluserne, for eksempel, har sitt navn etter vandalene. Vandalene var et gotisk folkeslag som kom etter romerne. De oppførte seg kanskje ikke så pent og at derfor er ikke en vandal noe vi assosierer med noe særlig godt med i dag. Uansett kalte de stedet de slo seg ned for Vandalucia, altså dagens Andalucia.

Jeg påstår å ha blitt underholdt og opplyst av Lindqvists beretning. Quizkompetansen på Spanias historie er nå godt konsolidert. Det jeg kunne ønske er at han hadde vært mer inngående når det gjelder inkvisisjonen og den spanske borgerkrigen. Men om dette er det jo skrevet en del andre steder.

Jeg vil samtidig henlede oppmerksopmheten på norske Arnt Stefansen bok "Spania, Historien, kulturen og menneskene" som også inneholder mye interessant for Spaniareisende. Klassikeren på området er vel likevel nederlenderen Cees Notebooms "Omvei til Santiago". Til denne har jeg en ledig plass i bokhylla mi, dersom noen som har den ikke trenger den lenger. F.eks. hvis de ikke lenger har plass fordi de har så mange andre fine ting i huset sitt, eller at de er døde.

Illustrasjonsbildet viser en baskisk separatist. Navnet skal ikke nevnes.