Geim

Bokforlaget spurte i kommentarfeltet her forleden om de kunne sende over noen bøker. Etter hva jeg forstår er det flere som har blitt kontaktet på denne måten.

Jeg synes det er en helt grei måte for forlagene å skaffe publisitet rundt utgivelsene sine på. Men de tar jo en sjanse ettersom de ikke har kontroll på det de mange surmagede bloggere der ute kan finne på å skrive om produktet.

Boka de har sendt heter "Geim" og omtales som en spenningsroman av Anders de la Motte. Det vil si, enda en svenske som skriver krim. Hvor mange kan de egentlig være?

Det er vanskelig å tråkke opp nye stier i kriminallitteraturen. Jeg kan heller ikke se at denne svenske debutanten gjør noe forsøk på det. Hovedpersonen finner en mobiltelefon på T-banen. Gjennom denne inviteres han inn i et realityspill som går ut på å gjøre grenseoverskridende handlinger. (Geim=Game=Spill). Selv om det begynner enkelt med å stjele en paraply fra en forbispasserende. Etterhvert som det utvikler seg går det opp for ham at det faktisk ikke er han som spiller, men at han bare er en del av Det store Spillet.

Kapitlene er lagt opp forskriftsmessig etter Cliffhangermetoden. Dette fungerer godt da forfatteren makter å hele tiden gi handlingen overraskende vendinger. Mange sekvenser er som tatt ut av en film og det virker som det hele nærmest er skrevet med tanke på filmatisering. Og det kryr av såvel direkte som indirekte filmreferanser boka igjennom. Blant annet spillets "rule number one" :"Du skal ikke snakke om spillet".

Jeg synes de la Motte har lykkes med formingen av bokas hovedperson, slabbedasken og dagdriveren HP, han som fant mobiltelefonen. Selv om undertegnede grånende blogger til å begynne med har litt treigt for å følge med i bruken av hans mange anglisimer, forkortelser og gatespråk, kommer dette etterhvert. Egentlig ganske fornøyelig.

"Luckily hadde han riktig mann for jobben. Hentet rett ut av Tusen og én natt; hans egen motvillige vert, verdens største tøffelhelt, the artist formerly known as...Mange!
-Jeg vet du gjerne vil  fikle litt med den her, Mangelito, sa han en times tid senere og la mobilen på disken i butikken. -It's all yours. Det eneste jeg vil vite, er hvem som har sendt meldinger til meg og hvordan jeg skal snu på flisa og kontakte dem".

Den kvinnelige rollen er derimot besatt av Lisbeth Salander. Eller i det minste en blåkopi. Svenske forleggere har studert sin Stig Larsson.

Alt i alt grei tidtrøyte. Om vi har fått en ny svensk suksesshistorie gjenstår å se.