onsdag 1. juni 2011

Tyven


heter ei bok av svenske Göran Tunström.

Den godeste Tunström er en herre med en viss suksess. Mest kjent er han for den prisbelønte  romanen "Juleoratoriet" som også er filmet.

I "Tyven" møter vi Johan, som bor hos sin onkel Fredrik og sin tante Ida, resten av familien og øvrige innbyggere i Sunne.

Fredrik er av taterslekt. Han liker best å sitte på benken og drikke. Når han da ikke tar seg en tur hjemom for å få middag og oppfylle sine ekteskapelige forpliktelser. Den godslige skomaker Pripp er faren til Ida og forsøker forgjeves å få Fredrik til å ta seg litt sammen. "Remisensen" er kommunekassererassistent med ambisjoner om å bli en stor poet. Navnet "Remisensen" fikk han da han en gang anvendte dette ordet i den enklere almues påhør. "Remisensen" liker også å drikke sammen med Fredrik og vennene hans.

Slik gikk et av skomaker Pripps forsøk på å Fredrik til å ta skjeen i en annen hånd: Først tok han opp det ubehagelige spørsmålet om arbeid, deretter påpekte han den voldsomme befolkningsveksten i taterhuset.

Du må ikke ta det ille opp, men jeg lurer på...du har ikke tenkt på å bruke...jeg mener, nå når det er blitt så mange unger å ta hånd om...sånne...du vet...preventiver. Jeg mener, du og jeg kan vel prate åpent om sånne ting?
-Jaa, ja visst fanken. Fredrik reiste seg og så ut av vinduet.
-Vi er jo ikke akkurat katolikker, du og jeg. Jeg vet at det i mine kretser i misjonsforbundet er reist en del innvendinger mot...men protestene blir stadig lavere, de tider er forbi da man ikke kunne se fordomsfritt på problemet. Idas mor og jeg bruker selv denslags, vi syntes jo at det var nok med to barn, så ikke at vi hadde råd til flere. Litt planlegging, Fredrik, er ikke av det onde...Hører du på hva jeg sier?
-Jeg har ikke tenkt på det. Når en er kåt så...
Torsten Pripp foldet hendene og lukket øynene.
-Jeg mener, hu blir jo på tjukken så fort hu ser kukken min...
Torsten Pripp stønnet.
-Ut Fredrik! Ut herfra. 

Slik fortsetter det i reneste folkekomediestil. Ikke ulik Albert Engströms karakter, gentlemannslasaronen Kollingen, har Fredrik svar på det meste.

Men hadde det forblitt slik hadde ikke denne boka blitt stor litteratur.

For med ett endres tonen  i Göran Tünstrøms fortelling. Vi kommer nærmere inn på forholdet mellom Fredrik og Ida. Vi ser en alkoholisert konemishandler som vanskjøtter hjem og barn. Vi ser den mindreårige og vanskapte Johans og hans stesøster Hedvigs forsøk på å holde familien gående da Ida synker ned i en dyp depresjon. Vi ser den livlige Hedvig miste forstanden da bestefaren dør. Hun spiser jord og løper naken omkring. Latteren sitter fast i halsen.

Tunström lar romanen etter det  flere ganger gå i uventede retninger. En dose svart humor er til stede uansett hvor håpløs situasjonen er. Og han lar det være igjen en strime av håp.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar