Den historiske kriminalroman - "Oppløsning" av C.J. Sansom

I C.J. Sansoms bok "Oppløsning" oppklarer en engelsk advokat på 1500-tallet et mord som er begått i et katolsk kloster.

Den historiske kriminalromanen er så godt som etablert som egen sjanger. Disse bøkene er ofte skrevet av fremragende historikere og gir oss anledning til å få en stemningsrapport fra fortiden og en innsikt i samfunn og politikk. Sansom er jo selv både advokat og historiker så han skulle være særdeles kompetent til å fremstille slike beretninger.

Foruten Sansoms advokat Shardlake har vi inspektør Fandorin i bøkene som er skrevet av russeren B.Akunin (selvfølgelig et pseudonym). Etterforskningen av geniale kriminelle hjerner foregår side om side med gryende revolusjonære bevegelser og tsardømmets sviktende ledelse. Likeledes er storpolitikk og maktkonstellasjoner i et Europa som bygger opp til verdenskrig et gjennomgående bitema.

Stephen Saylor skriver om gåter og etterforskning i et romerrike lenge før moderne kriminalteknikk kunne gi oss hjelpemidler. Gåtene løses utelukkende ved bruk av analytiske evner og psykologi. Men man må samtidig manøvre riktig i et Roma som på Cæsar og Pompeius tid var preget av skiftende politiske allianser og konspirasjoner. Tråkker du på feil tær er du ille ute.

Foregangsverket må likevel være Umberto Ecos "Rosens navn", som en del også kjenner gjennom filmatiseringen med Sean Connery i en rolle som ikke er helt James Bond. Hvordan kan en opplyst rennessansemunk overgå og komme inkvisisjonens forhørsmetoder i forkjøpet?

Men tilbake til romanen "Oppløsning" som nettopp er lest. Med oppløsning vises det til Henrik den VIIIs utradering av katolske institusjoner i reformasjonens navn. Fra historietimene vet vi at Henrik hadde høyst personlige grunner til dette etter uoverensstemmelser med paven i ekteskapelige spørsmål. Men han hadde også god lyst på de rikdommer pavekirkens representanter hadde opparbeidet seg rundt omkring i England. Med seg hadde han også mange idealistiske reformatorer som syntes den religiøse praksis hadde fjernet seg langt fra sine opprinnelige intensjoner. Blant disse finner vi vår mann, advokaten og kongelig utsending Matthew Shardlake.

Men Sharlake får prøvd sine holdninger. Ikke minst gjennom etterforskningen hvor det avdekkes sterkt klanderverdige metoder fra kongemaktens side. Denne delen av boka er svært god. Man får av og til følelsen av å komme inn i en dagsaktuell sak av stor betydning, som EF-saken engang var i Norge.

Krimdramaet er sirlig plassert innen denne rammen. Plottet er av svært klassisk karakter hvor morderen befinner seg i en begrenset krets, blant klosterets beboere. Mistanken går først i en retning, deretter i en annen, til det til slutt viser seg at den minst sannsynelige er den skyldige.

I kongens kommissær finner vi plaget mann. Med et medfødt handikap har han kjempet seg fram, ikke uten sjelelige arr. Hans overbevisning blir satt sterkt på prøve, men hans pliktfølelse driver ham likevel videre i sin gjerning. Mot seg har han en burlesk samling munker. Vi har aggressive munker, grådige munker, sadistiske munker og homoseksuelle munker. Alle er de velkjente typer som trigger en spenningroman.

Alt i alt er gjengivelsen av et historisk miljø i en brytningstid romanens store styrke. Men krimdramet og spenningen rundt gjør den ekstra lesbar. Denne leser vil etter all sannsynelighet ta fatt på de øvrige bøkene om advokat Shardlake for fortsatt å kunne briljere med kunnskaper om engelsk middelalder blant sine kvasi-intellektuelle venner.