Marilyn Monroe

For noen dager siden vile hun fylt 85 år.

Men vi fikk aldri se Marilyn, eller Norma Mae som hun først het, som en vandrende mumie, oppdollet og med ansiktet herjet av utallige skjønnhetsoperasjoner. Ei heller sitte som gammel rynkete bestemor på pleiehjemmet og drikke kaffe med barnebarn på besøk. Marilyn vil for alltid være 36 år gammel på det meste.

Det er lite å si om Marilyn som ikke allerede er sagt. Men hun var unik Ikke bare fordi hun var vakker. Hun hadde noe utover det. Noe som ingen andre klarer å kopiere uansett hvor mye de prøver. Selv i de biillgste komediene har hun en utstråling som  redder manus og gjør karakteren minneverdig. Dagens hollywood-babes er et langt gjesp i sammenlikning.

Jeg vil helst ikke tro på at hun tok sitt eget liv. Det er snarere slik at noen ønsket henne av veien. Noen liker å avfeie slikt konspirasjonsteorier. Hva annet kan man motsi disse med annet enn at deres naive tiltro til myndighetenes offisielle forklaringer er rørende. De er de perfekte undersåtter for totalitære regimer.

Jeg velger å tro at hvis Marilyn hadde fåtte leve videre, ville hun slått inn på en politisk karriere. Før hun ble 50, fortsatt godt utseende, ville hun stilt som presidentkandidat. Hun ville blitt valgt med et overveldende flertall. Hun ville styrt klar av vietnamkrigen og sørget for avspenning og tilnærming med østblokken på et langt tidligere tidspunkt. Fraværet av krig og konflikter ville ført til økt handel og mellommennekelig kontakt og velstand for alle.

Men slik gikk det altså ikke.

Kveldens film blir "Seven year itch" (1955). Om gressenkemenn som blir utsatt for uoverkommelige fristelser og understrømsvinder som løfter skjørt.