5 minutter om Drammen

Det er mange år siden jeg forlot Drammen, denne forunderlige by ingen forlater før han har fått merker av den.

Drammen var byen med stasjonen der toget stoppet, men ingen gikk av, et hull i  asfalten på E-18 og man tok heller en dram i timen enn tilbrakte en time i Drammen. Elva duftet kloakk.

Tilstanden ble sortert under et nytt begrep; "Harry". Det var særlig velkledde ungdommer fra Oslo Vest og Bærumsområdet som brukte dette ordet. Personer som ellers gjerne ble ønsket velkommen med buksevann hvis de likevel viste seg i byen.

Men ellers var drammenseren ganske uberørt av dette. Han tok selv i bruk harry-ordet og syntes det var morsomt. Drammenseren ble sjeldent provosert av nedsettende ytringer om hjemstedet, svært ulik andre -ensere og -væringer. Når det skjedde trakk han på skuldrene eller anså det som en god spøk han kunne være med på.

Men noe har skjedd!

Plutselig har drammenseren blitt like skrytende som bergenseren, mer selvhøytidelig enn trønderen, samt høyrøstet som nordlendingen. Selvgode lokalpolitikere poserer framfor nybygg og elvebredd. Elitistiske kulturskribenter skamroser endringene i byen. Konversasjoner med utenbys folk innledes alltid, til det ytterst kjedsommelige, med "Det har jo blitt så fint i Drammen".

Men hva har egentlig skjedd??

Vel, sentrale myndigheter har bevilget et ukjent antall millioner kroner til opprenskning av elva, man har erstattet eller omgjort gamle industribygninger med bibliotek, høyskole og konsertsted og anlagt en prom(p)enade langsetter elvebredden.

Men har det egentlig skjedd noe?

Ja! Byen har mistet sin karakter, sin unike identitet, og menneskene som bor der lider under dette. Slik det nå er blitt, fremstår den som et sted med en ordinær blankpusset fasade lik utallige andre steder langs norskekysten og ellers i Europa. Det som til nå har fanget oppmerksomheten er kontrasten til Drammen slik den var tidligere, ikke hvordan den måtte utmerke seg i forhold til andre byer. Når denne nyhetens interesse legger seg vil omverdenen atter glemme byen. Når Jeppe våkner neste gang befinner han seg ikke lenger i baronens seng

Hva burde vært gjort?

Drammen slik den var skulle vært vernet av UNESCO som en del av verdensarven. Hele byen kunne blitt et levende folkemuseum som postindustriell by. Tilreisende ville få omvisning i forfalne fabrikkbygninger, lukte på den forurensede elva og betrakte drammensere som fyller ut tippelappen. Amerikanske cruiseturister ville stått i kø for å kjøpe pølse i brød (duppet i pølsevannet selvfølgelig) på Dalens kiosk. Det ville bli arrangert bussturer fra Oslo vest og Bærum for opplevelse av autentisk buksevann.

Hva skjer nå?

Profeten sier: Siden Drammorra har solgt sin sjel skal den utslettes. Ild og svovel vil ustanselig regne over byen til alt og alle er utslettet. Profeten vil selv utløse dette ved at han brenner det gamle strømsgodsetskjerfet sitt. Profeten vil imidlertid unnlate denne handlingen dersom det kan fremskaffes tre -3- vektige grunner til at byen skal spares. De som måtte ha interesse av dette, kan fremføre det i kommentarfeltet under. (Det gjøres oppmerksom på at begrunnelser som innledes med at et-eller-annet har jo blitt så fint i Drammen, vil virke mot sin hensikt og fremskynde profetens vrede).