Filmen om NOKAS-ranet

Etter introduksjonen fra Kjetil Østlis bok om "Politi og røver" (forrige innlegg) beveger vi oss enda lengre ned i underverdenen. NOKAS-ranet skulle bli det største ranet i Nordens historie. Hos Norsk kontantservice i Stavanger oppbevarte man like mye penger som Onkel Skrue tjener på en dag. Media manet etter kuppet fram spennende profiler som "hjernen" og "skyggen". Men det var slutt på leken. En politimann hadde blitt drept og av de ansatte som ble utsatt for ranet var det flere som fikk traumer.

Ranet ble begått i 2002, men fortsatte å tiltrekke seg oppmerksomhet på grunn av den dramatiske etterforskningen og skuespillet som utspilte seg i rettsalene i lang tid etterpå.

Filmen om NOKAS-ranet ble laget i fjor. Den ble nylig tildelt Amandautmerkelse for beste regi og beste manus.

Før vi går videre, en liten digresjon med spørsmål om hvorfor det skal lages en filmatisering av en slik ulykksalig begivenhet så kort tid etter at den har skjedd, med tanke på alle de som på en eller annen måte er involvert eller berørt av saken. Tancred Ibsen, Norges kanskje beste filmskaper gjennom tidene, lagde en film i 1950 som het "To mistenkelige personer". Den handlet om et lensmannsdrap som ble begått på i 1926 og ble stanset av hensyn til en av personene som ble straffet for udåden men nå levde et vanlig liv. I dag er man mer opptatt av å legge begrensninger i offentlige registre med økonomiske opplysninger om enkeltpersoner enn at deres egne liv skal skjermes for offentlig publisering. Har ting forandret seg?

Men over til denne filmen: Den er faktisk ikke noe sensasjonsaktig eller storslått over denne framstillingen. Den er tvert imot en meget realistisk rekonstruksjon.  Med enkel "skjult" eller håndholdt kameraføring er vi fluer på veggen. Fra de hverdagslige replikkene som kommer fra raneren, politifolkene eller forbispasserende, politimennenes rutinemesige patruljering før de får beskjed om ranet til personalets vantro blikk når maskert menn dukker opp og begynner å hamre med slegge på vinduet.

Hele filmen er tidsmessig avgrenset til natten ranet ble begått. Vi blir altså spart for spekulasjonene og mediesirkuset i ettertid.

Vi kommer ikke inn på personene i dramaet, men ser hvordan de reagerer på begivenhetene. Noen av ranerne er tydelige nervøse før kuppet. Noen av de berørte får panikk, andre viser handlekraft.

Jeg synes regissør Skjoldberg har laget en verdig fortolkning av det som fant sted i Stavanger sentrum i 2002. Filmen vant to fortjente priser. Men årets konkurranse var kanskje heller ikke av den hardeste...