Fem bøker om Barcelona

Barcelona er ikke bare et valfartssted for fanatiske shoppere og entusiastiske fotballsupportere. Byen har mer å vise til enn sin Rambla med tiggende statuer og rimelige tilbud på seksuelle tjenester.

Barcelona var med fra Europas begynnelse. Hit kom fønikerne og romerne. Deretter kom barbarene fra nord og maurerne fra sør. I dag bor katalanerne her. De er et stolt folk med ønske om mer uavhengighet fra sentralmakten i Madrid og med sitt eget språk som mest er en blanding av fransk og spansk (og litt til). Med sin flotte arkitektur og bevarte gotiske bebyggelse er Barcelona et av de kulturelle sentrene i Spania.

Min foretrukne sted når det kommer til atmosfære og gemyttlighet er riktignok Madrid. Like fullt oppdager jeg at jeg nå i løpet av en begrenset periode har lest ikke mindre enn fem bøker som handler om Barcelona. Det har ikke vært et bevisst valg. Det har bare blitt slik. Om Madrid har jeg ikke funnet en eneste i norsk oversettelse. Det vil si bortsett fra J.C.Sansoms "Vinter i Madrid" som må utelukkes fordi den er skrevet av en brite.

Den første barcelonaboka leste jeg for noen år siden da den kom på norsk. Det var "Vindens skygge" av Carlos Ruiz Zafón. Den gjorde stor internasjonal suksess. I lang tid etterpå ble det arrangert guidede turer i Barcelona fra steder som var omtalt her. Handlingen utspiller seg i årene 1945-1955 med francodiktaturet og sosial nød som bakteppe. Zafón innleder med et frieri til oss bokelskere med en besnærende beskrivelse av De glemte bøkers kirkegård. Boka er så  tilsatt alle indegrienser som skal til for å gjøre den til en suksess og sidevender. Historien er romantisk, spennende, gåtefull og befolket av spennende mennesker.

5 år senere kom en ny bestseller fra Barcelona. "Havets katedral" var skrevet av den historieinteresserte advokaten Ildefonso Falcones. Vi drar enda lenger tilbake i tiden, til det 14 århundre og byggingen av den storslåtte katederalen Santa Maria del Mar. Hos bokhandleren fikk jeg  et gratis hefte med de første kapitlene. En verre orgie i elendighet som ble beskrevet der hadde jeg sjelden lest. Dette var et blodig melodrama uten en strime av håp. Åtet gjorde sin nytte og jeg måtte bare ha den boka.

På et av fjorårets loppemarkeder kom jeg over ei bok av en for meg ukjent forfatter, Manuel Vázquez Montalbán. Den het "Sydhavet" med undertittelen "en Pepe Carvalho-sak". Det var altså en krimbok i den hardkokte detektivsjangeren, hvor det løses drapssaker i Barcelona. Pepe Carvalho gjør alt det hardkkokte detektiver skal gjøre. Han kommer med spissfindige sarkasmer, får grisebank og ligger med betydelig yngre kvinner før han kommer til en løsning. Noe av det interessante ved fortellingen er at den ble utgitt i 1977, kun to år etter Francos død og i et Spania som ennå ikke var helt sikker på hvilken retning det ville ta videre.

På lopemarked fant jeg også Euduardo Mendoza's "Miraklenes by". Og miraklenes by er selvfølgelig; Barcelona. Både i 1888 og og 1929 ble det arrangert verdensutstilling i katalenernes hovedstad. Mendoza lar dette bli ramme for romanen som følger livshistorien til Onofre Bouvila. I løpet av denne perioden forflytter han seg fra dyp fattigdom til ufattelig rikdom. Ikke ved hjelp av sine flittige hender, men ved sitt kyniske intellekt og ufølsomhet.

Og til slutt er det ei pocketbok som jeg i skrivende stund er i ferd med å avslutte; "Diamantplassen" av Mercé Rodoreda. Dette er den eneste av disse bøkene som er skrevet på katanlansk. Den inngår i gyldendals pocketserie "Forfatterens forfatter" og er valgt ut av Brit Bildøen. Romanen har en utradisjonell fortellerstil ved at den framstår som en lang monolog fremført av en kvinne som snakker på både ut- og innpust.Hun er enkel og hverdagslig i sine betraktinger men gir oss likevel et levende bilde av Spania før borgerkrigen og den elendighet som etterhvert venter henne og familien hennes.

Og gjett hvem som har oversatt samtlige av disse bøkene? Javisst, det utrettelige, superproduktive og eminente teamet Kari og Kjell Risvik. Hvordan skal det gå med tilgangen på spanskspråklig litteratur i Norge når disse pensjonerer seg?

Jeg ser også i hyllene hos bokhandlerne at "Miraklenes by" er utgitt på ny, sammen med enda en krimserie fra Barcelona. Hva er det med nordmenn? Er alle blitt barcelonafile?

Hvilken av bøkene er best? Det er smak og behag, men hvis du deler denne med undertegnede ville du antakelig ha mest glede av den første og den siste av de ovenfor omtalte bøkene.

Glem heller ikke "Historien om Spania" av Hermann Lindquist.