"Farvel til bøkene"

Det skjedde på torsdag. Kremmeren skrenset inn på plassen og lager spor i borettslagets plen med varebilen sin. Bøkene mine lå stablet i kasser, rede til forflytning.

På grunn av skjebnens uransakelige veier skal jeg forlate landet og må kvitte meg med det lille jeg eier av jordisk gods. Stort sett er dette problemfritt. Vemodig var det å sende den gode lenestolen min på dynga, men det kan jo være at jeg finner en ny godstol dit jeg kommer. Nå sto lesestoffet for tur.

Bøkene mine har blitt samlet i generasjoner. Og de tok betydelig plass, både i leiligheten og i bodene. De respresenterte forskjellige tider, livsfaser og skiftende interesser. I en sprengfull bokhylle var små pocketutgaver skviset inn mellom tjukke romanverk. Dostojevskij breiet seg med så mange bind  at han lagde trøbbel i det alfabetiske systemet ettersom han måtte fortsette på neste hyllerad. Rekken av Hamsunbøker skapte med sine mange forskjellige utgaver, innbundne og uinnbundne fullstendig asymmetri. De siste ervervelsene hadde slett ikke plass i noen hyller, men sto i stabler ved siden av. På motsatt side av de skjønnlitterære bøkene sto oppslagsverkene i sluttet orden. Store Nordiske leksikon, (København 1916-1924 hvor du kan få svar på absolutt alt), årsutgavene av Schibsted forlags Hvem-hva-hvor fra 1946 og framover, Norgeshistorien, Grimbergs verdenshistorie, Norsk litteraturhistorie, Verdens litteraturhistorie og Store komponister var alle klare til avmarsj. Og i et lag med støv lå førsteutgaver av gamle storheter.

Kremmeren kikket kjølig beregnende over "varene". Der noen ser "ånd" og "stor litteratur" ser han muligheter for fortjeneste. Jeg hadde allerede avhendet en del gjennom 10-kroners marked for gode venner. Resten skulle selges på diverse bruktmarkeder. Forhåpentligvis vil de bli til glede for flere.

Hvis man liker å lese får man gjerne et "forhold" til bøkene sine, som det heter, og man vil derfor helst ikke skille seg av med dem. Men dette er nok litt irrasjonelt. Hvor mange av bøkene dine leser du egentlig om igjen? Oppslagsverk er er kjært redskap for kunnskapsbygging og konfliktavvergende avklaringer på diskusjoner. Men som en venn skryter;  han har Wikipedias samlede hjemme. Og det på flere språk. Mye tyder på at datateknologien og internett framover vil kunne forsyne oss med det vi måtte trenge for anvendelse av skriftlig materiale. Så får vi bare finne andre ting å dekorere hjemmene våre med.

Jeg vinker i vinduet når de reiser.