Li'l Abner. Den store amerikanske tegneserien.

Nordamerikanske romaner, fortrinnsvis fra USA, synes sterkt overrepresentert i norske bokhandleres hyller. Det kan være på grunn av  den reklamering for amerikansk kultur som finner sted i kabelkanalene og i engelskundervisningen i skolen. Forlagenes dedikerte skrytepaver snakker om den "store amerikanske romanen" (hvorved blant annet baseball SKAL være nevnt). Unge romanlesere insisterer på å lese disse ikke særlig originale bøkene på originalspråket.

Det er nemlig ikke på dette tradisjonelle europeiske domenet, romanlitteraturen, det unge landet i vest har skapt noe interessant for ettertiden. Derimot har de bidratt betydelig til utviklingen av nyere medier som film og tegneserier.

Og det er i denne sammenhengen jeg vil trekke fram "Den store amerikanske Tegneserien". Mitt valg her faller hverken på Supermann eller Captein America, men en glemt avistegneserie som gikk fra 1930-tallet til den ble nedlagt i 1974. Jeg er ikke kjent med at den er utgitt i Norge.

Serien utspiller seg hovedsaklig i et hillbilly-land lik det vi kjenner fra Snøfte Smith. Fattigdom og overlevelsesevne er de gjennomgående temaer som skildres med rigid humor, sosial satire og bitende karikaturer. Hovedpersonen Li'l Abner Youkum er like dum som han er godhjertet og som han er sterk. Dette forhindrer ikke at han fremstår som en av de intellektuelle i fjellbygda Dogpatch (eller "Vovsebølle" som det heter i min danske oversettelse) ettersom han kan både lese og skrive.

Seriens beste periode var fra slutten av 1940-tallet til et stykke ut på 50-tallet. Her møte vi Li'l Abner som etter å ha lekt med kjemisettet sitt oppfinner den ultimate herreparfyme. Lukten av den kan ingen kvinne verge seg mot. Forklaringen er så enkel at den vesentligste indegriensen er penger. Ved et uhell falt nemlig en stabbel utgåtte sørstatssedler ned i brygget. Og hvilken kvinne kan vel motstå en mann som dufter penger?? Parfymen ble umiddelbart en sukssess, men kort etter trukket fra markedet da de som faktisk var rike begynte å miste kvinnene sine til de som kjøpte parfymen deres.

Parfymen som lukter penger

Li'l Abner gir imidlertid ikke opp. Kort tid etter søker han, i konkurranse med hele Dogpatch, den mest ettertraktede jobben som noensinne er utlyst der. Halvmånemannen går nemlig av med pensjon.. Halvmånemannen er han som skjærer ut halvmånen i døra på utedoen. Li'l Abner sitter oppe hele natta og øver på å tegne månen. Han vinner med en tegning om hvilken juryen uttaler: "Den har en egen tragisk sjarme og er dog ikke uten vennlig humor. Den virker dulmende men samtidig opphissende, Unge Yokum er genial!" Så for en kort tid er Li'l Abner Dogpatch's best betalte lønnsarbeider. Inntil det finnes opp en maskin som kan gjøre den samme jobben hundre ganger mer effektivt enn ham. Som patentsøkeren sier: "Hva så om det dømmer et par halvmåneskjærere til sultedøden? Det er fremskritt!"

Et stolt øyeblikk

Den aller mest omtalte historien er den om Shmooene fra 1947. Shmooene er noen saccosekkliknende dyr Li'l Abner kommer over i en bortgjemt dal og tar med seg til sivilisasjonen. Shmooene har en rekke unike egenskaper. De produserer egg, melk, og ost, alt ferdig levert i kartonger. Hvis du ser på en av dem med et sultent blikk dør han av lykke. Øynene deres kan brukes som knapper og værhårene som tannpirkere. Og de er ideelle lekekamerater for barn. Men etterhvert som det blir klart at shooene kan dekke så godt som alle menneskelige behov, blir de også en trussel mot samfunnsordenen. Kolonialhandleren får ikke solgt sine varer, slakteren blir overflødig og børsene faller. Noe må da gjøres med shmooplagen som den nå omtales som. Dette innleder en massehenrettelse av shmooer som man må til østfronten under annen verdenskrig for å se noe som likner.

Påfunnet som gjorde serien populær blant de store massene var likevel innføringen av Sadie Hawkins-day. På denne dagen, 29. november hvert år, må alle ungkarene i Dogpatch stille i Sadie Hawkins-løpet. Hvis de blir fanget av en kvinne blir de nødt til å gifte seg. Dette høres noe primitivt ut, men er tvingende nødvendig. De unge kvinnene i Dogpatch er nemlig så stygge (urkh!) at ingen med sine mentale evner i behold vil frivillig inngå ekteskap med dem. Ideen ble fanget opp av studentforeninger som arrangerte sine egne Sadie Hawkins-løp. Hvor mange ekteskap som faktisk ble inngått i kjølvannet av dette, vites ikke. Det mest ettertraktede byttet i løpet er selvfølgelig Li'l Abner selv. På et eller annet vis reddes han år etter år fra den fryktelige skjebne det er å bli gift med en Dogpatch-girl (urkh!).

Skitne triks under Sadie Hawkins-løpet.

Men Li'l Abner blir til slutt gift. Det ble etterhvert et folkekrav fra leserne at Li'l Abner måtte gifte seg med nabojenta Daisy Mae. Så en dag i 1951 skjedde det utrolige at en tegneseriefigur giftet seg. Hvilket intrikat og forbløffende hendelsesforløp som førte fram til dette, skal jeg ikke røpe her. Dere må oppsøke serien selv.  Det ryktes at de har fått inn noen eksemplarer på Comix Antikvariat i Ullevålsveien.

Fra bryllupsreisen