I Europa knuser Franco de republikanske styrkene. Hitler erobrer Østerrike og okkuperer Sudetland med Storbritannias og Frankrikes godkjenning. Etiopia underlegges Mussolini og kjemiske våpen tas i bruk. Under krystallnatten overfalles jøder i Tyskland, forretninger plyndres og synagoger brennes. Orson Welles får amerikanerne til å tro på invasjon fra verdensrommet med sin radioteaterversjon av H.G Wells roman "War of the worlds". Fredrikstad blir norgesmester i fotball. Verden trenger virkelig noe å le av.
Var det derfor en feelgood-film gjorde rent bord under oscarutdelingen i 1938? Regissøren Frank Capra (jada, han igjen) tok med seg Lionel Barrymore, Jean Arthur og James Stewart og lagde en kosestund. Barrymore spiller en godslig særing som har trukket seg tilbake fra forretningslivet. Han oppebærer en solid inntekt på grunn av sin kompetanse som frimerkesamler (sic). Hjemme hos ham bor det bare folk som gjør det de har lyst til; oppfinnere som finner opp unyttige ting og kunstnere uten snev av talent. Idyllen trues av en kapitalist som vil kjøpe opp alle hus i nabolaget for å kaste ut de som bor der. Det eneste som hindrer ham er den gamle mannen i huset der alle særingene bor, som nekter å selge. Men mon tro om det langt inne i den hårdhjertede kapitalisten finnes en barnlig sjel som også vil gjøre det han har mest lyst til?
Mer er det liksom ikke å si om filmen. Bortsett fra at den kompenserer det noe antikapitalistiske perspektivet ved å rævkjøre en byråkrat som ikke klarer å forklare hvorfor man skal betale eiendomsskatt. (Som tidligere byråkrat synes jeg altså ikke noe særlig om denne scenen).
Med dette er det meste sagt om denne filmen.
Ellers dette året var det "Bringing up baby" som toppet listene. "Robin Hood" Med Errol Flynn hadde premiere og det samme hadde Sergei Eisensteins "Alexandr Nevskyi".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar