Hyllest til Løken

Skinnende som en glassballong,
blad for blad
fremtrer din skjønnhet
Med fine skjell som av krystall
Hemmeligheten finnes i den svarte jord
der dine gyldenrøde form avrundes.


Like under jordflaten
skjer miraklet
Når det første spinkle grønne skuddet kommer til syne
fødes du.
Dine blad skjærer som sverd i kjøkkenhagen
etter hvert som moder jord samler sine krefter
og proklamerer din ankomst.
Slik Afrodite lot det stormende hav løfte sine bryster
sprer du dine blader.


Slik skapte jorda deg, Løken,
klar som en planet på stjernehimmelen
forutbestemt til å opplyse konstante konstellasjoner
og ligge som runde vannroser på fintfolks bord.

Sjenerøst donerer du din friskhet
til den kokende gryte
Dine avrevne lemmer forvandler seg til små gullklumper i den glødende olja.


Jeg må også få minne om den fruktbare kjærligheten
du tilbringer salaten
Det er som himmelen selv har gitt deg din snøklare form
der du ligger finhakket
rundt tomatenes hemisfærer.


Innen rekkevidden av folkets hender
dusjet med olje, finhakket og med en smule salt
metter du arbeideren etter dagens slit.

Fattigmanns ledestjerne
moderlig innpakket i avispapir

hentes du opp fra kjelleren
udødelig inntakt og frisk, som stjernestøv.

Når den skarpe kjøkkenkniven
skjærer i deg felles en gledeståre.
Du får oss til å gråte sorgløst.

Så lenge jeg lever vil jeg ære deg, Løken

For meg er du vakrere enn en påfugl med utslåtte fjær
Du er i mine øyne den himmelblå jordkloden, et vinglass i platinium, en uanstendig dans til en snøanemone

Velsignet være den jordiske aroma du bringer med deg.

Etter Pablo Nerudas dikt "Oda a la cebolla", fornorsket, fordorsket og fildelt her på Jacobsbloggen.