Oscarvinneren 1928

Wings 1928

Dette er begynnelsen på en reise gjennom oscarutdelingens historie, fra den ble utdelt første gang i 1928 og fram til dags dato.

Jacobsbloggen har nemlig kommet i besittelse av en komplett samling av vinnerne -for beste film vel og merke- gjennom tidene. Redaksjonen vil derfor pliktskyldigst gjennomgå disse på vegne av sine lesere. Det er derfor ikke nødvendig at flere ser disse. Det vil være tilstrekkelig å henvise til Jacobsbloggen.

Man kan spørre seg om det har noen hensikt å referere en så lokal begivenhet som den amerikanske filmbransjens feiring av seg selv. I denne konkurransen er det jo ofte andre faktorer enn kvalitet som avgjør. Markedsføringsbudsjettet og kommersielle kvaliteter teller mye.

Dette spørsmålet er så godt at jeg virkelig har problemer med å besvare det. Men det må innrømmes at amerikansk filmindustri har sterk påvirkning på norsk kulturliv og er en vesentlig del av vår referanseverden. En historisk gjennomgang av denne er også en reise i vår egen tid.

Tidenes første vinner i kategorien Beste film bærer tittelen "Wings". Vi befinner oss med dette høyt oppe i luften, blant elegante todekkere som kjemper i første verdenskrig.

På slutten av tyvetallet var flyverne fortsatt helter. Den største av dem alle, Charles Lindberg, hadde nylig fullført ferden over Atlanterhavet. I kjølvannet av denne bragden fulgte en rekke hyllester til luftens herrer.

Det burde ikke overraske at denne rullen fra 1928 er stumfilm. Den aller første offisielle lydfilmen, "The Jazz singer" ble nemlig produsert samme år. Det første som slår meg er at jeg overhodet ikke savner tale. På dette tidspunktet var pantomimeteknikkene og ansiktsmusklene så utviklet at skuespillerne kunne uttrykke hva det skulle være med dette. Kan hende var innføringen av talefilmen en villfarelse?

Clara Bow

Formelen for fortellingen er som nevnt en hyllest til flyverheltene fra første verdenskrig, mens rammen er et tre/firkantdrama hvor de to flyveressene tilsynelatende er forelsket i samme kvinne.

Men filmens store stjerne er ikke en flyger. Det er Clara Bow. En begavelse som i den ene øyeblikk får oss til å le av sin klossethet, dernest rekvirerer vår uforbeholdne medfølelse i sin ulykkelige kjærlighet før hun bergtar oss med sin flørting mot kameraet. I 1928 var hun den best betalte skuespilleren i Hollywood. Men hun ble ikke med over til lydfilmen. Hun ble også beskyldt for å være modellen for tegnefilmheltinnen Betty Boop. Man kan se en likhet, men den egentlige inspirasjonen til Betty Boop var imidlertid sangerinnen Helen Kaines.

Alt i alt ble denne filmen langdryg med alle flyvescenene. Men jeg har en mistanke om at disse gjorde utslaget for prisen. Scenene som er tatt i luften var nok forut for sin tid. Kjærlighetshistorien er derimot veldig ordinær og forutsigbar.

Annet som kan nevnes i forbindelse med prisutdelingen i 1928 var at "The Jazz Singer" ble tildelt en ærespris. Det samme ble Charlie Chaplin for "The Circus" hvor han sto for regi, manus, produksjon og musikk foruten at han spilte hovedrollen.