Betty Boop -ei sexbombe fra 30-tallet



Betty Boop


Tegnefilmheltinnen Betty Boop fra tidlig 1930-tall er et ikon den dag i dag, med sitt merkelige brede rektangulære fjes og kvinnelige former.

Det var Brødrene Max og Dave Fleischer, en av Disneys tidlige konkurrenter, som sto bak. Foruten Betty Boop er de særlig kjent for skippernfilmene og en tegnefilmserie om Superman.

Da Betty debuterte var den første langfilmen med lydspor bare noen få år gammel. Disney hadde presentert sine første filmer om en mus som kunne snakke. Andre studioer fulgte opp med snakkende dyr. Sang og musikk var likeledes en naturlig del i disse lydfilmens pionerdager. Av den grunn ble Betty-filmene kalt "Talkartoons"

Betty Boop hadde hundeører i de første filmene hun dukket opp. Men med sine svingende hofter og kokketerende øyne var hun så menneskelig heit at ørene umerkelig ble forandret til øreringer. Sin hundekjæreste Bimbo bevarer hun merkelig nok et forhold til også i senere filmer.

Betty var en tegnet figur, dog svært utfordrende. I dette depresjonens tiår vimset hun oppmuntrende rundt med et kort skjørt som til stadig gled opp så undertøyet syntes og et tilsvarende strømpebånd som gled ned. Det er klart det måtte bli bråk av slikt. Tegnefilmstudioet fikk flere påpakninger fra det indignerte flertall med krav om sensur. Resten av flertallet elsket Betty.

Betty Boop ble også til stadighet utsatt for sexpress i filmene sine. Av og til ble hun kledelig reddet av sine kavalerer, av og til ordnet hun opp selv på 8.mars-vis. Mest dramatisk var den gangen Betty rakk å ringe politiet samtidig som hun hadde en grådig siklende sjef løpende etter seg. Politimesteren tar saken alvorlig og varsler samtidig sivilforsvaret og brannvesenet. Likeledes blir hæren, marinen og luftvåpenet mobilisert. Vi ser kryssklipp mellom en unnvikende, men stadig lenger trengt opp i hjørnet, Betty,  og landets væpnede forsvar som er underveis for å redde henne ut av den gamle grisens slibrige favntak. Da de forente staters samlede militære styrker står oppstilt utenfor bygningen titter Betty ut av vinduet. Med en irritert mine drar hun ned et rullegardin samtidig som hun lidenskapelig overøser sin overordnede med kyss. Slutt. Jeg erindrer at jeg så denne kortfilmen i min barndom og ikke skjønte en døyt.

Som i Disneys filmer var det et solid musikalsk arrangement. Mange av datidens store jazz-stjerner bidro til det. Ta en titt på denne perlen, Minnie the Moocher fra 1932, med deltakelse av Cab Calloway and his orchestra. OBS: Denne er skummel!  (De er herved advart).



Klarte du å sitte stille mens du så på? Som det står i en av kommentarene til denne videoen fra Youtube : Nå vet vi hvor Michael Jackson fikk inspirasjon til Moon Walk'en fra.  Legg også merke til hvordan alt er levende i denne filmen. Mens Disney etterhvert tilstrebet en viss realisme i sine tegnefilmer er denne leken og surrealistisk. Blomstrer, trær og telefoner er levende vesener og alt kan skje!

Cab Calloway var som nevnt ikke den eneste husmusikeren hos Betty. Maurice Chevalier, Louis Armstrong og Ethel Merman dukket opp live i tegnefilmene og bidro med sang og musikk. Så mange av jazzens stjerner holdt hus i brødrene Fleischers filmstudio at de nær fikk Ku-klux-klan på nakken.

Det sensuelle Boop-oop-a-doop, som hun innledet filmene med, ble kjent som Bettys varemerke. Suksess avler misunnelse. En levende sangerinne på den tiden trakk henne for retten for å ha stjålet boop-oop-a-doop av henne. Men boop-lydene var så i tiden at det ikke var vanskelig å trekke fram ytterligere et dusin mulige forløpere. Ingen kunne med sikkerhet si hvem som var første ute.

Jeg unner dere en smakebit til. I nedenstående film, Barnacle Bill fra 1931, er Betty fortsatt litt hund. Men det forhindrer ikke at forestillingen er meget "vovet". Legg barna og trekk gardinene for før du starter denne snutten!



Hva sier dere folkens? Er dere ikke enige i at alt var bedre før? (Inntil til jeg så denne trodde jeg sangen om Sømanden Will den fromme var Kim Larsens originalverk). Den siste ekte filmen om Betty Boop ble tegnet i 1939. Flere av originalfilmene er lagt ut på Youtube.com.

Da gjenstår det bare å si : Boop-oop-a-doop!