Oscarvinneren 1930

All quiet on the western front

Så gikk de glade tyveårene over i de harde tredveårene. Men oscarprisen var kommet for å bli.

Litt artig for oss nordmenn at det antakelig var den norske skøyteløperen Oscar Mathiesen som ga navn til prisen. På tampen av sin velmeritetrte skøytekarrière sekunderte han kunstløpersken Sonia Henie i en rekke stevner. Som en del av teamet var han også til stede under hennes gryende Hollywood-karrière. Her ble han i overkant oppvartet av den homoseksuelle skulptøren Roger Nempe. Det var han som leverte varene til den første prisutdelingen. Og hvis man beskuer statuetten ser man jo klart at denne velutviklede lårmuskulaturen kun kan tilhøre en skøyteløper.

Men navnet skjemmer som kjent ingen. Det overraskende med vinneren fra 1930 er at det er en adapsjon av en tysk antikrigsroman. Eric Maria Remarques bok fra året før; "Intet nytt fra vestfronten", er av mange regnet som "den store romanen" om første verdenskrig. Men i et gryende nazityskland ble den forbannet. Alle oppdrivelige eksemplarer ble brent på bålet i 1933 og forfatteren ble fratatt sitt tyske statsborgerskap. Da filmen skulle vises i Berlin ble den møtt med stinkbomber og fyrop, med Goebbles i kulissene.

Så langt jeg kan erindre handlinga i boka, er filmen ganske trofast mot denne. Det begynner med at lærere og autoriteter egger unge skolegutter til å dra ut i krigen for "der Vaterland". Begeistret drar de ut i en krig som vil gi dem liten ære. Kronologien i det som skjer videre er ganske lik andre beretninger. Først kommer de til rekruttskolen hvor de erfarer at underkasting av disiplin ikke gir dem den heroiske følelsen de lenger etter. Da de senere blir sendt til fronten møter de veteraner som ikke er sene med å plukke av dem de illusjoner de måtte ha igjen.

Det viser seg at en bearbeiding av jordene rundt hollywoodstudioene kan gi perfekte assosiasjoner til gjørmete skytergraver under den første verdenskrig. Vi krymper oss sammen med de unge skuespillerne når granatene hagler. Vi trenger ikke farger og kunstig blod for å forstå alvoret når de med fortrukne miner våkner på sykestua og spør hvor det har blitt av beinet deres. Visning av filmblod og innvoller i alle regnbuens farger er ikke nødvendig.

Den russiskfødte regissøren Lewis Milestone gir oss innlevelse i krigen med stor K i en film med stor F. Han fikk da også en lang og suksessfull regissør karierre med mange store filmer på sin merittliste.

Jacobsbloggen kårer umiddelbart "All quiet on the western front" til den beste rullen av de tre foreløpige vinnerne.

Om øvrige oscarvinnere her