fredag 13. mai 2011

Den hellige Jakob


I forbindelse med lesingen av Herman Lindqvists "Historien om Spania", kanoniseringen av Johannes Paul II og det faktum at denne bloggen heter Jacobsbloggen finner vi det adekvat å vie dette innlegget til helgenen Jakob. Absolutt en av de bedre helgnene. På spansk går han under navnet Thiago.

Fra den påtvungede kristendomsundervisning i grunnskolen husker jeg Jakob som en av de mer tilbaketrukne disiplene. Nesten litt sjenert. Iallfall i forhold til den smiskende Peter, den sleske Judas og kverulanten Thomas, han som ikke kunne tro på noe før han fikk se det med egne øyne. Jeg mener å huske at Jakob var en av fiskerne.

Da hans arbeidsgiver døde begynte Jakob for seg selv som apostel. Det var i denne forbindelse hans virke skulle ha bragt ham til Nord-Spania. Da han kom tilbake til Palestina ble dessverre hodet hans inndratt til fordel for statskassen, for å si det slik. Om dette har vi sikre kilder ettersom det er beskrevet i Apostlenes Gjerninger. Derpå, sier legenden, tok hans disipler med seg kroppsdelene hans til Nord-Spania for å grave de ned i jorden.

Deretter befinner vi oss i år 813 etter Kristus. Hele Spania er erobret av muslimene. Hele? Nei! Helt i nord gjør de fremdeles motstand. Og det er da eremitten Pelagus får en drøm som gjorde ham i stand til å lokalisere den hellige Jakobs grav.  Paven går sporenstreks ut og kunngjør at her har man funnet apostelens ekte levninger! Litt etter dukker Jakob personlig opp i striden ridende på en hvit hest og avgjør kampen til de kristnes fordel.

Om Jakob ikke deltok selv i alle trefningene fram til den endelige gjenobringen i 1492, var han helt garantert en god moralsk støtte for den rette tro."Santiago, cierra España" ("Sankt Jakob. Til angrep for Spania") ropte man før man løp ut for å tukte hedninger.

Byen og kirken Santiago vokste opp rundt den hellige Jakob, nå også kalt Tordensønnen og "Matamorros" -maurerdreperen. Gjennom hele middelalderen og fremdeles  den dag i dag valfarter de rettroende store avstander til fots for å vise sin respekt for helgenens levninger. Ytterligere to store byer i den nye verden , i Chile og på Cuba, tok navnet Santiago. Likeledes brukes Santiago over hele den spanskspråklige verden til å navngi særdeles lovende guttebarn (Den opprinnelige formen Thiago er mindre brukt).

Nåvel. Helgenens tilstedeværelse er for øvrig ikke observert på slagmarken hverken i Afganistan, Irak eller Pakistan. Vi formoder derfor han anser sitt verk sluttført med gjenerobringen av Spania.

Jacobsbloggeren, den skinnhellige

1 kommentar:

  1. Det er vel da naturlig at jacobsbloggeren tar San Thiago som sin personlige helgen. Hvilken mer naturlig konsekvens kan man tenke seg av denne artikkelen. Selv om Jakobs ben og jakobsbloggerens kropp befinner seg på forskjellige kontinenter får vi ha visshet for at det er et element av åndelighet her, og ikke bare en "åndelig materialisme" knyttet utelukkende til helgenens ben.

    SvarSlett