tirsdag 14. mai 2013

Jeg våknet ei natt..



..og begynte å tenke på Triste-Gufas.

Jeg vet ikke om det var i forlengelsen av en drøm eller en annen assosiasjon som fikkTriste-Gufas til å dukke opp.

Det lange ansiktet med rynkene langsetter kjaken i stedet for ut fra øyekrokene stirret på meg; som det sa" du må ikke sove". Den store tresnutede hatten virket så malplassert på det smale ansiktet at man kunne le, hvis det ikke hadde vært for dette alvorlige blikket.

Til tross for det kjølige klimaet går han i bar overkropp. Han er slank og senete, men av ukjente kostholdsgrunner har han en liten kulemage. Det er vanskelig å si hvor gammel han er. Ut fra hans normalt lute holdning og herjede vesen burde han være minst 60 år. Men når situasjonen krever det utviser han en spenst og en hurtighet som tilsier at han må være vesentlig yngre.

Hvor kommer dette alvoret og denne dystre verdensanskuelsen hans fra? Er det fra et utlevd liv med mange tragedier eller har det utspring i hans indianske aner? Kanskje Triste-Gufas vet eller har forstått noe som vi andre ikke har aning om.

Hvordan det nå enn er, det er ingen jeg heller vil ha med meg i farens stund enn Triste-Gufas. Da viker dysterheten plass for handlekraft. Triste-Gufas svikter aldri en venn.

Jeg minnes et bilde av Triste-Gufas i en av lærebøkene på ungdomsskolen. Hans portrett var satt side om side med andres, omtrent halvparten var unge menn med brede haker og rette neser. Triste-Gufas har liten hake og en svær nese som står rett ut. Norsk-læreren ba oss vurdere hvilke av disse som var helter og hvilke som var skurker. Hans medløpere nølte ikke et øyeblikk med å utrope Triste-Gufas til en skurk. De visste  hvilket svar han vil ha. Hva kunne jeg gjøre? Skulle jeg gjøre et forsøk på å forklare dem at Triste-Gufas var en kompleks person med så mange positive egenskaper? Hvem var jeg til å bestride læreplanens retningslinjer om at tegneserier var slette historier med endimensjonale karakterer.

På den tiden lærte vi også om kun en Gud på skolen. Etterhvert har det kommet til flere Guder. Det har skapt store problemer for de som lager læreplanen.

Triste-Gufas var med i Prærie-bladet fra 1968 til en eller annen gang på 1970-tallet. Han var ikke hovedpersonen.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar