Zombie

Det lille Stavangerbaserte forlaget "Bokforlaget"satser stort på oversettelser av nye skandinaviske kriminalforfattere. Det er kanskje ikke så dumt da man aldri  kan vite når den neste Stieg Larsson eller Camilla Läckberg dukker opp.

Et særdeles sympatisk trekk ved forlaget er at det sender anmeldereksemplarer til noen av oss bloggerne. Vi som ellers nekter å ta i bøkene før de har gått hele runden til punktet før de blir sendt til resirkulering fra loppemarkedet, setter pris på det. Når man etterpå leker anmelder, så skal egentlig ikke det påvirke vurderingen. Men hva kan vel jeg for at jeg blir så glad og imøtekommende når noen forærer meg en bok?

Forundringspakken fra Stavanger denne gang inneholdt en tynn liten lefse. Omslaget med den rødrutede duken på det dekkede bordet gir inntrykk av en kokebok. Men når man ser nærmere etter ligger det en rykende revolver på en at tallerkenene. Boka er "Zombie" og er skrevet av finske Jari Järvela.

Oppvokst som jeg er med det beryktede finske fjernsynsteater på monopolkanalens tirsdagskvelder har jeg hatt et problematisk forhold til finsk kulturliv. Nå er dette senere bearbeidet med Aku Karusmäkis filmer og Arto Pasiilinas bøker, hvor den sorte humoren ikke kan bli svart nok.

"Zombie"er lettlest. Vi møter A fra Nedreland som er henvist til å bo i Øvreland. Det vil si henholdsvis Italia og Finland. Den finske forfatteren raljerer og ironiserer over sitt fedreland og menneskene som bor der. Til tross for at det er et naboland ligger nordmenn med sin selvhøytidelighet, oljeformue og OL-medaljer i marginale idretter langt unna finnenes evne til selvironi. Jeg vil gjerne se den norskspråklige forfatter som våger å utlevere sine den  måten Järvela gjør her.

"Et menneske fikk ikke la seg selv forfalle. Man måtte barbere seg hver dag, klærne måtte strykes. Oppvasken måtte tas. En mann med ustrøken skjorte var i ferd med å miste grepet. Skoene måtte pusses, håret vaskes. Tanntråd regelmessig på tannkjøttet. For mye våking burde unngås. snart kom det soveposer under øynene. På bordet fikk det ikke hauge seg opp en barrikade av tomme flasker og drikkekartonger.
Alkoholikere og fanger har de reneste kåkene. De prøver å holde fast ved livet på alle måter. Når det ytre skallet forfaller går det mot slutten.
Nettopp derfor ser leilighetene i Øvreland uten unntak rene og uberørte ut. Som om ingen bodde i dem."

Nå er riktignok alle observasjonene av det begredelige livet i Øvreland tillagt A(ngelo) fra Nedreland. Således går forfatteren en smule fri.

Denne boka er morsom. Den spiller såvel på vanvittige situasjoner, originale personkarakteristikker og finurlige formuleringer. Det ville likevel ikke være en særlig god bok dersom ikke alvoret hadde skint i gjennom. Bak galskapen anes vemodige menneskeskjebner, og idet dramatikken tar av konfrontereres manglende livsglede med overlevelsesinstinktet.

Se østover, unge venner. Befri deres sinn fra den usunne angelsaksiske kulturpåvirkning dere måtte ha blitt innpodet av deres pårørende  og foresatte og oppdag hva som nå er i ferd med å skapes hos våre finske og slaviske venner.