1940 er året da de begivenheter inntreffer som gjør at vi for all framtid vil hate tyskere og støtte staten Israels politikk.
I Hollywood tenkte man å andre ting. Iallfall foreløpig. Årets "beste" film ble laget av mannen som fremfor noen er blitt betegnelsen på skrekk og uhygge; Alfred Hitchcock.
Nå er kanskje spenning- og skrekksjangeren som har tapt seg mest sammenliknet med dagens filmer. I motsetning til 1930-tallets komedier som var langt morsommere enn de klarer å prestere i dag, er teknikkene for produksjon av grøss og gru betraktelig utviklet. Og da tenker jeg ikke på kunstig blod, men klipp, timing og lyd. Men Hitchcock var nok en av de frenste til å drive disse metodene framover.
Rebecca var Hitchcocks første amerikanske film, produsert av Selznick, og basert på en roman av Daphne de Maurier. Den bærer en udefinerbar uhygge med seg. Noe truer, men hva? Musikken kolorerer stemningen. Tilsynelatende dagligdagse begivenheter får en annen betydning med skummel musikk.
Filmens store monster er husholdersken i Judith Andersons skikkelse. En klisje, men ikke mindre truende av den grunn. Laurence Olivier er vi ikke helt sikre på om er snill eller slem. Men sikkert er det at Joan Fontain er ensom og hjelpeløs i den store herregården hvor mystiske hendelser finner sted.
Men var dette årets beste film? Jeg bare nevner at Charlie Chaplins "Diktatoren" ("The Great Dictator") kom samme år. Den ble ikke tildelt en eneste oscarpris. John Fords "Vredens druer" basert på John Steinbecks roman er en annen, med sterk kritikk av det amerikanske samfunnet. Dessuten kom to av de aller beste helaftens tegnefilmer noensinne fra Walt Disney; "Pinocchio" og "Fantasia".
I siste øyeblikk tikker det inn en melding om at Disneyselskapet Dreamworks planlegger en nyinnspilling av Rebecca. Kan nå det være nødvendig?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar