lørdag 8. januar 2011

Jacobsbloggen med de siste oppdateringer fra Hollywood.


Jeg hadde en litt lang juleferie i år og var i Ecuador noen uker. Og hva er vel bedre -når solen går ned for å gi også den østlige halvkule en smule lys -enn en tur på kino?? Jeg fikk med meg to filmer i hovedstaden Quito og tre i den største byen Guayaquil. Dessverre er ikke kinosalene beliggende i flotte gamle kolonibygninger, men i moderne kjøpesentre. Det får så være. Dette har jo liten betydning når lyset likevel er slukket og du skal konsentrere deg om film. Komforten er det ikke mye å si på. Kinobilletten koster jo tross alt 4,5 dollar. Det er da ikke så mye sier du. Men jeg kan jo fortelle at hvorsomhelst i Ecuador kan du kjøpe en pirat-dvd med den samme filmen for 1 dollar. Og at ei bøtte popkorn og brus på kinoen koster det dobbelte av en to-retters på en lunsjrestaurant. Jo, kinobesøk i dette landet er nok en middelklasseeskjeftigelse.

Men utvalget er beskjedent og består i hovedsak av de nyeste filmene fra landet i nord. Jeg sendte en lengselfull tanke hjem til min kjære Oslokino som i sitt monopol sørger for et bredt variert utvalg fra alle land og alle genre. Den frie konkurranse på kulturområdet fører nok stikk i strid med teorien til et svært ensidig varetilbud. Men som litt over gjennomsnittlig interessert i film benyttet jeg gjerne anledningen til å få en konsentrert innsprøytning av filmindustriens siste trender.

Den første filmen de viste meg var den nyeste Narnia-filmen. Jeg lurer på om den er nr 3 i rekken. Dette er enda en fantasyserie som man nå har funnet å kunne filmatisere ved hjep av digital dataanimasjon. Det har kommet så mange slike filmer i det siste at man blir desto mer kravstor til utførelsen. Filmen hadde en del vel utførte scener, men jeg føler at den repeterer effekter jeg har sett før. Det som for meg likevel trekker mest ned er at jeg ikke føler de har klart å bevare på mystikken i dette verket. Det innlemmes enkelte  komiske innslag med ei disneyaktig rotte som klovner og slåss med blodtørstige krigere. Denne stilforvirringen fungerer ikke.

Dernest fulgte to grøssere, The last Excorsism og Paranormal Activity 2. Begge er laget over den  lest som ble laget for The Blair Witch Project. Noen skal lage dokumentarfilm og flakser rundt med håndholdt kamera for at vi skal tro på at det er på ordentlig. I The last Exorcism møter vi en bløffmaker av en exorcist. Han har med seg et dokumentarfilmteam på den siste exorcismen for å demonstrere triksene han har brukt. Det er bare det at denne siste gangen er det en virkelig demon som har tatt bolig i offeret! Hjelpe oss alle.

I Paranormal Activity 2 er det vridd litt på konseptet ved at store deler av filmen er opptak fra overvåkingskamera i en villa. Et hus om selvfølgelig er forbannet. Både bikkja og den meksikanske hushjelpa er klar over dette uten at de blir tatt alvorllig. Som vanlig. Med disse to filmene håper jeg krana er skrudd igjen for flere etterapere.

Det er koselig å sitte i mørket og spise popkorn, men i lengden kunne jeg tenke meg en god film. Det fikk jeg på fjerde forsøk. Den siste helaftens animasjonsfilmen fra Dreamworks skuffet ikke. De siste årene har perlene kommet på løpende bånd, Monsters inc, Shrek, De utrolige, Up og nå altså Megamind. I denne filmen utkjemper superhelten Megaman talløse kamper mot superskurken Megamind. Men denne gangen følger vi det hele fra skurkens synsvinkel Herunder får vi et tilbakeblikk på hans barndom og oppvekst som ville fått fagfolkene på institutt for kriminologi til å juble. Men hva skjer når skurken plutselig vinner? Er det game over? Hvordan fortsetter filmen da? En original vri. Og hvilken uttrykksfullhet har ikke de animerte figurene. Det ville være fullt berettiget hvis en av dem ble nominert til en oscarstatuett. En svakhet ved filmen er avslutningen hvor produsenten (antakelig) samler trådene slik at filmen kan falle inn folden. For hvilken film kunne ikke dette blitt; hvis skurken hadde fått forbli skurk og helten hadde vært like gjennomført ufordragelig selvgod som han framsto som i filmens innledning?

Til slutt Tron: Legacy, Disneykonsernets oppfølger til en film de laget på 80-tallet hvor en programmerer entret dataspillets digitale verden og ble innesperret i et spill. Her må hans sønn følge i farens fotspor. Vi får en ny versjon av kampen mellom det gode og det onde og mellom menneske og maskin. Stilig utført, men heller ikke denne tåler mange etterfølgere før emnet blir utslitt.

Ja, også kan jeg nevne ar jeg så en film som heter Death Race to ganger på bussturer mellom Guayaquil og Quito. En riktig B-film med tøffe karer med store muskler, raske biler og deilige kvinner. Og med en herlig usannsynelig handling. En tidligere rallykjører blir beskyldt for å ha drept sin kone med det formål at han skal innesperres og delta i fengselsdirektrisens ulovlige billøp hvor den som overlever vinner. Jeg tar meg den frihet å tildele 2.plassen, etter Megamind, til denne formodentlige rett-på-videorullen.

God kinofilm til alle.

2 kommentarer:

  1. Tron tror jag inte alls på. Tycker att de flesta Disneyfilmer som inte är animerade inte är bra.

    SvarSlett
  2. Antakelig en grei tommelfingerregel.

    SvarSlett