Jacobsbloggen: Jacobsbloggeren tar seg en dram mens han fundererer over de syv dødssynder

En kald januardag tasser Jacobsbloggeren bort til barskapet. Konjakkflaska er borte. Den forsvant visst forleden da en god venn var på besøk. Slikt skjer. Men et glass 7 år gammel Havanna Club rom er like godt. Kanskje bedre. Med et lite men breddfullt glass tasser Jacobsblogeren videre til godstolen med ei bok i den andre handa.

Av og til avlegger vi mennesker regnskap av forskjellige typer. Vi leverer selvangivelser og skjema for boligtelling. Og vi har mer åndelige regnskap. Jacobsbloggeren blar i Dantes guddommelege komedie for å lese om dødssyndene. Gjennom Dantes vandringer gjennom helvete og skjærsilden (skiringsheimen i nynorsk oversettelse) observerer han de skyldiges avstraffelser. I skjærsilden er de mildere og midlertidige da de inngår i en renselse for videre ferd. I helvete er de visst mer permanente. Jacobsbloggeren har alltid vært svak i troen så han konsenterer seg om det som skjer i helvete.

"Latskap" leser Jacobsbloggeren. Er latskap en dødssynd? Det var ikke bra. Jacobsbloggeren er nemlig lat. Det er bare å se seg rundt hjemme hos ham. Veggene er for eksempel ikke malt siden han flyttet inn en gang i slutten av det forrige århundre. Det er ikke det at han ikke har en forklaring på det. For i denne leiligheten har det nemlig bodd en berømt dikter, og Jacobsbloggeren mener det er respektløst å male over hans farger. Kanskje til og med byantikvaren ville nedlegge forbud mot det. Men nå er det slik at det kan nevnes 100 forskjellige slike eksempler og Jacobsbloggeren har en forklaring på alle. Slik late mennesker alltid kan forklare hvorfor noe ikke er gjort. Det er derfor stor fare for at Jacobsbloggeren blir kjent skyldig i dødssynden latskap.

Straffen for dette er å bli kastet i dammer fylt med slanger.

En annen dødssynd er forfengelighet. Her mener Jacobsbloggeren han ikke kan være skyldig. Vel er Jacobsbloggeren fra naturens side en vakker mann, men han har ellers ikke gjort mye for å pynte ytterligere på dette. På badet er det fullstendig fritt for jåleting. Du finner det aller nødvendigste som en tannbørste, en slitt barberhøvel og noen podagra-piller. Klær kjøpes kun i nødsfall, da helst hos Dressmann. Med ett blekner Jacobsbloggeren. Om inkvisitoren beveger seg videre fra klesskapet og undersøker hva Jacobsbloggeren har på kjøkkenet, vil han finne en halvfull boks med proteinpulveret som Jacobsbloggeren gumlet i seg da han kjørte noen ekstra harde treningsøkter i sommer. Det er fare for at en særlig streng dommer ville dømme ham for dødssynden forfengelighet.

De forfengelige straffes ved at de blir lagt på bakken for deretter å bli knust med et stort trehjul slik at alle lemmer i kroppen blir ødelagt.

Grådighet er enda en dødssynd. Nå er Jacobsbloggeren en lite krevende mann som aldri har sett behovet for å samle gods og gull. Store hus, dyre biler og hytte ved sjøen er for ham mere bryderi enn fornøyelse og han kan fint klare seg uten. Her må han da slippe?

Hvis Jacobsbloggeren hadde vært grådig ville han blitt straffet ved å bli brent i den fineste oljen.

Nok en dødssynd er misunnelse. Da Jacobsbloggeren, som sterkt presisert , ikke er så interessert i gods eller gull, misunner han heller ikke sin neste som er i besittelse av disse "goder". Han synes heller synd på ham. Dog er han bittelite grann misunnelig på bloggere som skriver bedre enn ham og har flere lesere enn ham. Men dette kan da ikke være nok?

Skal han bli buttet i iskaldt vann for alltid, slik det i fortapelsens dal tilkommer overtredere av denne synd? Det ville jo kanskje utlikne den forrige straffen.

Dødssynden fråtsing er det verre med. Jacobsbloggeren er som en blåhval som suger i seg hektarvis med plankton. En grandiosa full pakke og halvannen liter xtra cola er barnemat. Enda er det plass til digg. Jacobsbloggeren tar alltid det siste stykket kake uten å spørre andre først. Det eneste som begrenser ham er ønsket om ikke å bli fet. Men da er han jo på den annen side forfengelig.

For sitt fråtseri vil Jacobsbloggeren i helvete tvinges til å spise slanger, rotter og frosker.

Vrede eller raseri er en særdeles alvorlig dødssynd. De fleste som kjenner Jacobsbloggeren vil nok vitne til hans forsvar her. Noen ganger kan han selvsagt tenke seg å gi noen en real trøkk i trynet, men denne lysten går som regel over lenge før den blir effektuert. Jacobsbloggeren er i det hele tatt for lat til å bli ordentlig sint.

I helvete vil de vrede bli partert levende (Lar det seg gjøre?).

Den siste dødssynden er utukt. Jacobsbloggeren rynker på nesa. Om slikt skriver ikke han i sin blogg!

Strafferammen for dette er utmålt til å bli dekket med ild og svovel. Mindre behagelig.

Jacobsbloggeren kikker dystert ned på den siste brune dråpen i glasset. "Jaja", sukker han. "Det beste er nok å holde seg i live så lenge som mulig".

Mer informasjon om de syv dødssynder:

Og takk til Hieronymus Bosch som har illustrert dette innlegget.