Jeg er ingen proletar

Det er ikke Deres ydmyke blogger som føler et skrikende behov om å komme med ovenstående bekjennelse. Derimot er dette tittelen på ei bok han har lest.

For det hender, på mørke høstkvelder, at Jacobsbloggeren slår av datamaskinen, setter seg godt til rette i den slitte godstolen sin, skjenker seg et glass vin og åpner en god bok.

De som har lest tidligere innlegg erindrer kanskje at jeg kjøpte noen bøker på loppemarkedet på Vinderen skole tidlig i november. En av disse var akkurat ”Jeg er ingen proletar” av Nils Johan Rud. Jeg hadde ikke noe forhold til denne forfatteren fra tidligere. Men jeg har alltid hatt lyst til å lese hans bok med den ufattelig morsomme tittelen ”Så stjeler vi et fattighus”.  Men denne var ikke tilgjengelig.

Boken er en pocketutgave fra Pax Forlag 1974, Noen har skrevet navnet sitt på omslaget for å markere sin eiendomsrett til boken. (Det bør selvfølgelig rettes på). Den er ellers pent behandlet, men med lett gulnede sider.

Romanen ble skrevet i 1935. Mellomkrigstiden er min favorittepoke. Denne perioden mellom to verdenskriger, med industriell vekst, arbeiderkamp og gryende nazisme. Det er ikke så mange av oss nålevende som var der, men vi har kanskje foreldre eller besteforeldre som har kunnet fortelle.

Forellingen bringer meg først ut på landsbygda med hardt arbeid og hestedrevet gårdsbruk, deretter inn i den trolske industribyen Oslo. Vi lever oss gjennom iskalde vinte hvor vi må fyre med møblementet og går turer langs den forurensede Akerselva. Det hele slik det ble opplevd av en samtidig.

Til å begynne med har jeg vanskelig med å engasjere meg i hovedpersonen Knut Soles liv. Denne artianeren som av omstendighetene er henvist til å bedrive hardt arbeid. Men etter hvert som problemene tårner seg opp og Knut Sole går fra vondt til verre blir jeg revet med. Han blir en utstøtt streikebryter, apatisk arbeidssøkende, bor på nåde hos en vertinne som har visse forventninger og får unevnelige (men utrolig godt beskrevne) sykdommer. Etter hvert går han fullstendig i hundene. Jeg bare elsker beretninger om fullstendig undergang! Det er sikkert en diagnose for dette. En happy ending ødelegger fullstendig dagen min. Jeg kan til nød godta en ”åpen” slutt.

Nils Johan Rud var født i 1908 og døde i 1993. Han var særlig kjent for sine noveller og som redaktør av Arbeidermagasinet/Magasinet for alle.

Andre gode beretninger om undergang:

”Hærværk” Roman (1930) av danske Tom Kristensen. Det begynner med en lille etter arbeidstid…

”Lilja forever” film (2002) av svenske Lukas Moodysson. En ung russisk kvinne får tilbud av en snill og sjarmerende mann om jobb i Sverige.

”En ung manns bekjennelser” Tegneserie (og film) av franske Lauzier. Å være ung er for jævlig. Og være ung og smartere enn alle andre er aldeles for jævli..

Flere?