Tidlig i høst fant jeg en liten skatt på bakgårdssalg i Tronsmo Bokhandel. En hel stabel seriealbum med avistegneserien Doonesbury. Utgiveren var det danske forlaget Carlsen Comics. Jeg er ikke kjent med at den er utgitt av noe norsk forlag. For kr 10,- per album var det et pent lite kjøp for meg. Men samtidig var det litt vemodig. For det innebar vel at bokhandelen ikke fikk solgt heftene på annen måte enn å senke prisen så mye.
Tegneserien Doonesbury av Garry B. Trudeau har røtter helt tilbake til 1968. Navnet har den fra en av seriens mange hovedkarakterer; Mike Doonesbury.
Stilistisk er serien veldig enkel. Figurene viser alltid de samme ansiktsutrykkene. Selv om Trudeau i årenes løp har lært seg å tegne personer og gjenstander fra flere vinkler (eller har fått assistenter som kan det) er det ikke først og fremst en raffinert tegnestil som gjør serien så bra. Man må lese karakterens replikker for å lære dem å kjenne. Men man kan si tegningene har en form som harmonerer med innholdet -når man har blitt vant til dem.
Fra å omhandle studentablegøyer utviklet Doonesbury seg raskt til å bli en kommentarserie om politikk og samfunnsspørsmål. Som sådan utgjør den et referanseverk over USAs politiske historie fra 1970 og frem til i dag. Fra starten av ble samtidens begivenheter fulgt og kommentert av et TV-apparat som tilfeldig sto på eller at Det hvite hus, dvs bygningen, opptro i serien. Snakkeboblene over presidentboligen "avslørte" statslederens egentlige tanker og hensikter. Litt etter litt fikk de faste figurene viktige posisjoner innen presse, politikk, diplomati og etterretning. Dette gjorde nedslagsfeltet for satiriske samfunnskommentarer mye bredere. Mange aviser flyttet stripen fra tegneserieseksjonen og plasserte den ved siden av lederen.
Med tiden begynte presidenten selv å komme på besøk i serien. Ettersom Trudeau som nevnt ikke er spesielt flink til å tegne (min påstand) fant han på noe lurt. George Bush Sr. var dengang visepresident for Ronald Reagan og Trudeau oppfattet ham som karakterløs og usynlig ved siden av presidenten. Så han ble rett og slett tegnet som en usynlig mann. Dette også etter at Bush selv var blitt president. Bill Clinton lot han avbilde som en vaffel med sirup på (tolk denne selv). George W. Bush ble den usynlige mann med cowboyhatt.
Tegneserien Doonesbury har for det meste holdt seg litt ut til venstre for Det Demokratiske Parti. Men det er den til enhver tid sittende administrasjon i det hvite hus som er det yndede offer. Til tider har humoren vært så grovkornet at serien har blitt fjernet for kortere eller lengre tid i enkelte aviser. Noen kaller dette sensur.
Et høydepunkt i seriens historie var dens dekning av Ronald Reagans valgkamp. En av figurene, den oppsøkende TV-reporteren Roland Hedley, inviterte leserne med på en guidet oppdagelsesreise i Reagans hjerne. På turen besøktes presidentkandidatens venstre halvdel av storehjernen, lillehjernen, nakkelappen og sonen for det ubevisste. Det hele kommentert på en særdeles sarkastisk måte. Et eksempel - I den første ruten av en stripe henvender reporteren Hedley seg til leseren mens han lener seg med albuen på innsiden av Reagans øyeeple: "Vi er nå nede i nakkelappen hvor de synsimpulser Reagans øyne mottar blir behandlet. Beklageligvis har guvernørens synsevner i årevis vært forstyrret av en lidelse i selve hjernebarken. I stedet for å se fremover er Reagan kun i stand til å se bakover gjennom en rosenrød tåke. Tragisk nok menes det at denne tilstanden er permanent.". Og slik fortsatte det dag etter dag.
Det er fortsatt krutt i satiren. Her er et nyhetsinnslag etter at Trudeau hadde gått løs på den republikanske politikeren Sarah Palin i tegneserien:
Men Doonesbury er ikke bare politikk. De medvirkende personene har i høyeste grad sine egne liv. Kanskje mer enn deg og meg... Dette skal vi ta for oss neste gang.
røverkjøp
SvarSlett