Vi snakker fremdeles om den amerikanske Tegneserien Doonesbury. I forrige innlegg beskrev vi dens politiske innhold. I dag tar vi for oss de personene som befolker den.
Doonesbury er ikke en statisk tegneserie. Karakterene har sine egne liv, de eldes i takt med serien og gjennomgår en utvikling på veien. De gifter seg, får barn. skiller seg, skifter jobber, blir arbeidsløse...
De kan til og med dø og forsvinne ut av serien for godt.
Tittelfiguren Mike Doonesbury er inne i sitt andre ekteskap. Han gikk ut av Universitet som en idealistisk liberaler og opplevde å måtte selge sjelen i sitt første oppdrag som PR-mann i et reklamebyrå. Han ble pålagt å lage en kampanje for gjenvalg av Ronald Reagan. Målet var å selge presidenten inn hos sorte velgere...I det siste har Mike til sin egen forbauselse oppdaget at han har blitt republikaner. Trett tar han dette som et av symptomene som følger med det å bli gammel, på samme måte som dårlig syn og prostataproblemer.
Radioverten Mark Slackmeyer var lenge en av de mindre interessante personer i serien. Han kommenterte stort sett samfunnsbegivenhetene fra radiostudioet sitt og bød på lite av seg selv. Inntil han en dag hoppet ut av skapet på direktesending. Den første innringeren i programmet var hans forferdede mor. I dag er han lykkelig gift og venter barn.
En av de mest outrerte figurene i serien er Zonker Harris. Zonker er en langhåret evighetsstudent, solbruningsmester (!), engelsk lord (tittelen er kjøpt) og medlem av overhuset. For tiden livnærer han seg som barnevakt og er meget lykkelig.
Zonkers onkel Duke har vært med nesten fra begynnelsen. Han er modellert etter den virkelige "gonzo"-journalisten Hunter S. Thompson. Her i landet er han mest kjent for boken "Frykt og avsky i Las Vegas", samt filmen med samme navn og Johnny Depp i hovedrollen. Som originalen er onkel Duke en ivrig forbruker av forbudte gleder, især narkotika. Dette har ikke vært til hinder for en variert yrkeskarriere som inkluderer journalist, diplomat, barnehjemsbestyrer, rektor på på medisinsk universitet og etteretningsagent. Men uansett hva han driver med foreligger det en underliggende plan om hvorledes Duke skal kunne berike seg mest mulig på andres bekostning.
Den eneste som ikke har forandret seg nevneverdig i de 40 årene hun har vært med er Dukes sekretær Honey. han traff henne da han var ambassadør i Kina på 70-tallet. Hun dukket opp som tolk på Dukes møter med bl.a. Mao og Deng Hsiao-Ping. Av hensyn til verdensfreden ble disse samtalene systematisk feiltolket av Honey. Siden da har hun trofast fulgt etter ham, like forelsket og ikledd de samme runde brillene og mao-dressen.
En av figurene som har forlatt serien etter en naturlig død er det velbemidlede kongressmedlemmet Lacey Davenport. Hun var en gammel kvinne allerede da hun kom inn i serien. Som medlem av senatets etiske komité opptrådte hun som Trudeaus talerør hver gang det dukket opp noe om uheldige pengetransaksjoner mellom private interesser og politikere eller byråkrater. Med tiden ble hun rammet av Alzheimers sykdom og måtte trekke seg fra politikken. Hun konverserte sin avdøde mann og forvekslet til stadighet en hjemløs kvinne med sin søster. Til slutt lot Trudeau henne dø i en sykeseng omgitt av ventende gribber (menneskelige). Det er vel unødvendig å si at det ventet en overraskelse i testamentet...
Jeg kan forøvrig glede dere med at jeg har sjekket lagerbeholdningen hos Tronsmo Bokhandel og at det fortsatt er mange Doonesbury-titler tilgjengelige. Både på dansk og på engelsk. Jeg har også oppdaget at den faktisk går i klassekampen. Desverre ikke på nett.
Til de som måtte være frelst. Ved en inkurie er jeg i besittelse av to utgaver av Carlsens Doonesbury-album nr 15,16 og 18, dvs perioden fra 1993 til 1997. Disse byttes mot en av bøkene i Min Kamp-serien (Knausgårds vel å merke).
Jeg lurer på hvor mange som har ledd og nesten grått ved å lese den vidunderlig morsomme serien Doonesbury -det vil si, noen ganger synes jeg den er vidunderlig, andre ganger er jeg ikke sikker. Det betyr antakelig at jeg har det på samme måte med Trudeau som han har det med meg.
President Bill Clinton
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar