Antisemittiske eventyr

Det er eventyrstund i Jacobstua. Et utvalg norske folkeeventyr er gjenopplevd (pris kr 300,-) og man koser seg videre med Brødrene Grimm, lastet ned til min ipad (komplett dansk utgave kr 4,-).

Og da går det ikke likere enn at eventyret om Veslefrikk med fela dukker opp på nytt. Dette var et av mine favoritteventyr. Det er både lest, sett på Drammens theater og på film i Ivo Caprinos dukketeaterversjon.Som alle husker har fela den unike egenskap at den får alle som hører på til å danse. Dette benytter dens unge eiermann med stor kyndighet til å sette øvrigheta på plass. Fremfor alt er det her lensmannen som får gjennomgå.

I Brødrene Grimms versjon, innsamlet i Tyskland noen år før Asbjørnsen og Moe, har fortellingen fått navnet "Jøden i tornebusken". Gutten møter "jøden" etter at han har ervervet fiolinen. Han lurer ham inn i en tornebusk og begynner å spille.

Straks begyndte jøden at lette på benene og springe og hoppe, og jo mere karlen gned, jo lystigere gik dansen. men tornene flåede hans lurvede frakke, rev i hans gedebukkeskæg og stak og prikkede ham over hele kroppen. "Hold op", råbte han, "hold op med at spille. jeg har slet ikke lyst til at danse." Men karlen brød sig ikke om,hvad han sagde. "Du har flået så mange folk, nu kan tornene gjøre det samme med dig," tænkte han og spillede videre".

Så jøden tilbyr ham alt gullet han har for å avslutte spillet. Men like etter angrer han og anmelder gutten for røveri. Pjokken blir innhentet og stilt for retten.

"Jeg har ikke rørt jøden eller taget hans penge. Han har af egen fri vilje givet mig dem for at holde op med at spille, for han kunne ikke lide min musikk. Dommeren troede ham ikke og sagde: "Det er en dårlig unskyldning. Sådan bærer ingen jøde sig ad".

Men det ordner seg etter at gutten har spilt noen toner med fela, fått alle til å danse og fått jøden til å tilstå at han selv i første omgang  hadde stjålet pengene,

Dommeren lod så jøden føre til galgen og klynge opp som en tyv.

Så hvorfor ble jøden til lensmann da fortellingen formodentlig vandret nordover og dukket opp i Norge? Kanskje var det den daværende grunnlovens §  2 hvor det sto at "Jøder har ikke adgang til riket" som krevde et hamskifte?

Men denne "jødiske" skikkelsen var ikke uvanlig i tidligere århundeders litteratur. I Charles Dickens mest kjente roman "Oliver Twist" er det jøden Fagin som lærer småguttene å stjele. Den detaljen at han er en jøde med de fysiske trekk som tillegges jødene, er ikke et forhold som underdrives i fortellingen. Og vi har William Shakespears "Kjøpmannen i Venedig". Jøden Shylock tok garanti i låntakernes eget kjøtt når han lånte ut penger. Og han kviet seg ikke for å innfri pantet da mislighold fant sted....

Etter dise referansene burde jeg kanskje skrevet noe om at vi selvsagt tar avstand fra slike framstillinger i dag. Det er herved gjort.