Mot normalt

Det er kommet ei ny bok om Leif Juster (1910-1995) som heter "Da lo folk". Jeg har ikke tenkt å lese den. Ikke fordi den nødvendigvis er dårlig. Forfatteren Bjørn Brøymer skriver ellers ganske bra. Det er bare det at jeg ikke har behov for å vite noe mer om Leif Juster. Jeg har ham  allerede under huden og er ikke interessert i å korrigere det bildet.



Da jeg var liten var det en etablert sannhet at Leif Juster var Norges morsomste mann. De gamle fortalte oss det. I visshet om at vi ville like det vi så, dro de oss med på en i dag forlengst revet kino for å se "Den forsvundne pølsemaker" fra 1941. På 70-tallet, en god stund før videospillerens tid, sirkulerte nemlig fortsatt de gamle filmrullene landets kinoer imellom. Lange hengslete Leif og lille korpulente Ernst Diesen som detektivene Rask og Gløgg appellerte da også til våre barnlige sinn. Lange Leif foregrep den engelske komikeren Johns Cleeses "Silly Walk" da han med sine uortodokse dansetrinn framførte den lett surrealistiske teksten "Pølsemaker, pølsemaker, hvor har du gjort av deg?". Da lo vi!



Justers komikk var folkeeie. Slik folk i dag griper fatt i ord og uttrykk fra TV og reklame, gjorde de før det samme  fra revy og radio. "Mot norrrmalt" og "da klasker jeg te' deg" ble en del av dagligtalen. Ethvert muntrasjonsråd med respekt for seg selv var forpliktet til å etterlikne Leif Juster. Ikke minst latteren: "Hø hø hø". Og da lo folk.



Ellers var det ofte gamle Juster-filmer på nyttårsaften. Det var Carlmars "Fjols til fjells"som er en klassisk forvekslingskomedie. Hotellsjef Poppe (Juster) drives til vanvidd av en kjent skuespiller og av en tørrpinn av en naturvitenskapsmann som likner hverandre til forveksling. Begge spilles av Frank Robert. Aner vi konturene av "Hotell i særklasse"?

"Bussen" (1961) ble laget av Arne Skouen. Den hjertegode Thorvald representerer medmenneskeligheten i kampen mot fremskrittet og dets effektiviseringskrav. Øvrigheten får problemer når de prøver å nedlegge bussruta te'n Thorvald!



Juster hadde en lang og aktiv karrière fra han begynte som sjokoladegutt på teatret. Han spilte i teater og film, han deltok på revyer og var på radio. Han ledet sitt eget revyteater "Edderkoppen" og han var en ansett gjest i NRK-programmer helt fram til sin død. Han gjorde sjelden direkte narr av folk. Man lo oftest med og ikke av karakterene hans, om han bare var dum, sinna mann eller rampegutt. I dag ville vi kanskje sagt "Mot normalt"?

-----
Jacobsbloggen var i overkant festlig i dag. Vi lover at det ikke skal skje for ofte. Neste gang vender vi tilbake til vanlige trauste tema. Om bøker ingen har lest, tegneserier ingen har hørt om og filmer ingen vil se. Vi snakkes.