Once upon a time in India.

En større idrettsbegivenhet er nylig avsluttet. Jeg snakker ikke om en sådan som foregår på kaldt hvitt underlag og som ikke fanger interessen til mer enn en bitteliten brøkdel av verdens befolkning.

Men vi har fått kritikk for at Jacobsbloggen inneholder altfor lite sport. Vi tar dette til etterretning og introduserer herved Jacobsbloggens regulære sportsspalte. I dag skal det handle om CRICKET. Lørdag vant nemlig India verdensmesterskapet og tok trofeet de har ventet i 23 år på å erobre. Sri Lanka ble slått med 6 gjerder. Alle hjerter gleder seg, iallfall i India.

Vår alles statskanal sendte kampen på lørdag. Snøblinde nordmenn kunne nyte stor idrett kombinert med kyndig veiledning i en idrett man trenger forstand for å følge -og det er jo ikke akkurat vanlig. I det hele tatt ble det en fantastisk sportsopplevelse en grå norsk senvintersdag. Konsentrerte utøvere manøvrerte elegant og planmessig rundt på en spillbrettaktig arena til stormende jubel fra tilskuerne. En liten og avgjørende ball fløy på uforutsigbart vis rundt på banen, fra spiller til spiller.

Dessverre har ikke NRK lenger rettigheten til visning av kampen på internett. Derimot kan man forberede seg på neste sesong ved å gå gjennom denne korte gjennomgangen av regelverket her. Skal man virkelig sette seg inn i cricket bør man gå til BBCs sider som omhandler det meste om denne formen for fysisk utfoldelse.

Min første introduksjon til cricket fikk jeg på Bollywoodfestivalen i Oslo i 2002 da de viste filmen Lagaan, med undertittelen Once Upon a Time in India.

(Jeg så den på  kjære Soria Moria kino som senere ble så skammelig forrådt av Oslo kinematografer og overført til private aktører som nå har bygd den om til helt andre formål. Til gjengjeld er det kommet et nybygd, trist og kjedelig kinosenter lenger nede på Grünerløkka. Dette var bare en nødvendig digresjon.)

Lagaan var en storfilm som ble nominert til Oscar. Vi snakker om et bredt anlagt historisk drama som også inneholder alle sportsfilmens særtrekk. Vi befinner oss i Victoriatiden i et rike der solen aldri gikk ned. Grådige og tilfredse koloniherrer i uniform sprader rundt blant den fattige befolkningen i en indisk provins. Et skattepålegg som omfatter mesteparten av årets avling skaper krise. Under et forhandlingsforsøk observerer vi britiske garnisonssoldater i et spill cricket. Den nedlatende leirkommandanten foreslår et veddemål -kvitt eller dobbelt. Det skal arrangeres en cricketkamp mellom et lag fra landsbyen og soldatene. Vinner landsbyen skal de slippe å betale skatt. Og hvis ikke hadde de ikke lenger bruk for noen kaloritabell -for å si det sånn.

Herfra gjennomgår vi alle sportfilmens stadier, slik  vi kjenner de fra boksefilmer, fra fotballfilmer og fra for så vidt de fleste filmer som handler om idrettsutøvere. De overlegne britene er skråsikre på seier. Landsbyfolkene tviler på egne evner, men en trener endrer på dette. De gjør fremgang, men kan det være tilstrekkelig? Det er ingen tvil om at alle i kinosalen virkelig unner de snørrhovne engelskmennene et sviende nederlag! På indisk vis får vi også noen sanger med på kjøpet.

Jeg skal ikke røpe hvordan det ender, men anbefaler at man ser filmen selv. Den kan kjøpes hos din lokale bollywoodforhandler eller på amazon.com.

Når det gjelder ettervirkningene av Indias store seier på lørdag savner man fremdeles en ung kvinnelig modell som lovet å løpe naken rundt i Mumbais gater dersom de vant denne kampen. Dessverre er hun nå som sunket i jorden. Vi er skuffet, men antar at noen har vært litt store i munnen.