Inntrykk fra Riga

Da jeg var liten hadde jeg et Europakart på rommet mitt. Det hadde vært et fargevedlegg i Drammens Tidende julen 1936 og var av en eller annen grunn i familiens eie. Det fine med dette var at det hadde med noen land som ikke var med på de kartene vi hadde på skolen. Rett under Finland var det tre små klatter med forskjellig farge; Estland. Letland og Litauen. De voksne fortalte at dette var de Baltiske stater, eller bare Baltikum. Det var et morsomt navn som var lett å huske. Ca 15 år senere, i 1991, var kartet mitt igjen oppdatert. Bortsett fra at Letland da hette Latvia. Og hovedstaden var Riga.

Jeg skulle egentlig vært i Riga like etter påske dette året. Anledningen var en tilbakevendende begivenhet som går under navnet Årets Guttetur. Dessverre var det en sint dame på Island som ville det annerledes. I harnisk over sine landsmenns lettsindighet i pengesaker slynget hun et støvteppe over hele Nord-Europa som lammet all flytrafikk. Akkurat denne helgen.

Siste helg -6 måneder etter-kom jeg omsider til Riga. Så lang tid tar det nemlig å reorgansiere og koordinere fire voksne karer. Flyturen fra Oslo, med Air Baltic eller Norwegian, var en rask og kurant affære. Lokal valuta kunne  fremskaffes i automatene på Oslo Lufthavn og hotel kan forhåndsbestilles på http://www.hotels.com/.

Riga badet seg i høstsolen denne morgenen. Det var noen få minusgrader og litt hvitt etter noen snøbyger som hadde falt natten før. Av den grunn valgte jeg ovenstående bilde som illustrasjon av dette innlegget.

Men hva gjør man egentlig i Riga? Jo, vi har den typiske tredelingen for storbyferie i Europa; Shopping, Uteliv og Sightseeing.

Det første er fort unnagjort. Kjøpesentrene ligger samlet øst for Gamlebyen. Det nevnes kort at vi overraskende nok observerte salg av t-skjorter med bilde av det kjente norske mote-ikonet (og sjakkspilleren) Magnus Carlsen. Men vi snakker tross alt om et land hvor sjakk er obligatorisk skolefag og en del av unge menneskers dannelse. Riga har da også fostret den tidligere storspilleren og verdensmesteren Mikhail Tal.

Utelivet er variert. På Skyline bar kan man ta et glass mens man beundrer utsikten. Vanlige nattklubber er strategisk plassert like utenfor Gamlebyen. Bemerk at hvis en mann setter seg i en taxi og ber sjåføren kjøre ham et sted, vil han uten unntak bli satt av ved en strippeklubb. Disse advares det mot flere steder på nettet, blant annet av USAs ambassade som har utarbeidet en oversikt over tvilsomme etablissementer, se her. Selv likte jeg best å bevege meg mellom de mange uformelle skjenkestedene i Gamlebyen.

Men poenget med å reise er jo at man skal se seg litt rundt. Her trengs et par gode sko før man går inn i den tidligere omtalte Gamlebyen. Du kan følge en plan eller du kan svinse rundt på måfå. Begge deler fungerer. Ferden går over brostein gjennom bilfri gater, passerer middelalderbygninger og jugend arkitektur, til åpne plasser og gamle kirker, Svenskebrakkene og Svenskeporten. Et besøk først på krigsmuseet og deretter på Okkupasjonsmuseet vitner -ikke  om et krigersk folk - men om et land som har vært gjenstand for forskjellige stormaktinteresser. Siden biskop Albert grunnla Riga i 1201 har latvierne etter tur vært underlagt Tyskland, Sverige, Det polsk-litauske rike, Russland og Sovjetunionen. Latvia oppnådde selvstendighet etter 1. første verdenskrig og den russiske revolusjon. Under 2. verdenskrig ble det invadert først av Sovjet, så Tyskland og deretter Sovjet nok en gang. Frihetsmonumentet som ble satt opp første gang i 1935 har av den grunn en sentral plass ved inngangsportalen til Gamlebyen.

De som synes dette var litt tungt å lese kan se denne lille dokumentarfilmen om Latvias historie:

Mer informasjon om Riga kan du finne på dinside.no eller på denne lommeguiden. God tur.

Jacobsbloggen er nå registrert på http://bloggurat.net/minblogg/registrere/aac81edc64397995a14b7a245c40c91ae4e0d6dd

Film fra sør

Da er den over, filmfestivalen Film fra sør.

Det må være det 10. året på rad jeg følger dette arrangementet i Oslo. Kinoene Klingenberg, Vika, Ringen og Cinemateket åpner sine saler for fremmedartede opplevelser. I løpet av 10 dager ble det vist mer enn 100 filmer fra Latin-amerika, Afrika og Asia. Jeg klarte å få med meg 23 av dem. Men dette er langt bak min personlige rekord fra tidligere år.

I motsetning til hva mange tror er det nærmest fullt belegg på mange av forestillingene. Det viser seg at mange er lei av de velkjente og ofte forutsigbare produksjonene vi fóres med fra Hollywood, hvor profitthensyn fører til innblanding og overstyring fra produsentene. På Film fra sør får vi nye fortellinger om mennesker fra andre steder og med annet livsgrunnlag. De beveger seg i alle de kjente genre, drama, spenning, skrekk, musikkfilm i tillegg til et par som er ukjente for oss i vesten.

For å trekke fram en av de filmene jeg så, vil jeg nevne den japanske tegnefilmen Ponyo på klippen ved havet . Den er laget av studioet til Hayao Myazaki, mannen som av mange er betegnet som den japanske Walt Disney. Selv mener han ubeskjedent at det må være omvendt. Mange av filmene hans er vist i Norge. Mest kjent er kanskje Chihiro og heksene som vant oscar som beste animasjonsfilm da den kom. Tegnefilmene hans bygger gjerne på eventyr og utmerker seg ved å være særlig forseggjorte - som Disneys. Ponyo bygger faktisk på HC Andersens historie om den lille havfrue. Men Myazaki har selvfølgelig lagd sin egen lille japanske vri. Det vi ikke finner noe særlig av her er gags og slapstick humor som er så vanlig i vestlige animasjonsfilmer for barn. I stedet er det en mørk mystikk, ukjente vesener og magi som tar pusten fra deg.  De minste sitter fjetret. Jeg var ganske engasjert selv også...

Hederlig omtale fortjener også den sørkoreanske filmen Castaway on the moon, vinneren av publikumsprisen (blant annet ved hjelp av min stemme), En praktfull kameraføring river oss ut av kinosetene og inn i et klassisk eventyr. Den ensomme skipbrudne tilpassser seg litt etter litt livet alene på en ubebodd øy. Han opparbeider seg ferdigheter i å utnytte de ressurser han har framfor seg. Det er bare det at denne øde øya ligger midt i storbyen, på en elv. Her havnet han etter et mislykket selvmordsforsøk da han hoppet ut fra brua. Dessverre ligger den slik til at man ikke får øye på ham fra land, og svømme kan han ikke. Et avstemt, men likevel ellevilt, harselas over vestlige Robinsonklisjeer. Verst går det utover Tom Hanks rollefigur fra den amerikanske filmen Cast away. Men se om likevel ikke den forliste finner sin Fredag i form av den lille folkesky nerdinnen som studerer ham med teleskop fra leiligheten sin midt i Seoul...Sørkoreansk film er virkelig i skuddet med hele tre priser fra festivalen. Pass på; snart kommer en av dem til en kino nær deg!

Andre filmer som burde nevnes er den cubanske "boksefilmen" Sons of Cuba hvor regissøren virkelig må sies å ha studert sin Rocky, det komiske melodramaet fra Cuba The Booby price hvor elendigheten begynner da hovedpersonen vinner et hus og den egyptiske sex-in-the city versjonen Egyptian maidens (her gjelder det å bli gift!).

Noen gir uttrykk for undring over at jeg ikke blir lei av å se så mange filmer etter hverandre. Men et par filmer på en hverdag er da ikke noe mer enn en gjennomsnitlig TV-kveld? Og så får jeg endelig hvilt zappe-fingeren.