fredag 9. mars 2012

Oscarvinneren 1939



Gone with the Wind

Det er vel ikke nødvendig å sette dette året i noen nærmere historisk kontekst. Heller ikke vinneren burde trenge noen innledende presentasjon.

I dette  året da annen verdenskrig brøt ut i Europa gjorde filmen med den norske tittelen "Tatt av vinden" rent bord under oscarprisutdelingene. Dette er en film så godt som alle har kjennskap til, og som de fleste av oss har sett.

Dette er også den første fargefilmen som vant oscar.

For en del år siden satt jeg i kantina og hørte en kar fortelle at foreldrene hans så den i svarthvitt da de var unge. Fargene var nemlig blitt lagt på etterpå. Jeg korrigerte ham på en vennlig måte, helt fri for arroganse, at dette nok ikke kunne stemme ettersom "Tatt av vinden" faktisk var filmet i farger. Han fikk først et forfjamset uttrykk i ansiktet. Så får han støtte fra den andre siden av bordet."Neinei, de fargene er lagt på etterpå" uttaler en kar mens han gumler karbonadesmørbrød (80-tallets store slager i norske bedriftskantiner). Jeg måtte med det forlate bordet som diskusjonens store taper, en filmhistorisk ignorant.

Ovenstående avsnitt er et utdrag fra først bind  av tibindsverket "Jacobs kamp" som er planlagt utgitt på September forlag til høsten.

Dobbelt-DVDen ligger foran meg. Jeg har sett filmen to ganger før. Jeg har også satt meg til rette flere ganger for å se den når den blir vist på TMC, men hver gang sovnet før ballet i de innledende scenene er over.

Jeg håper jeg ikke fornærmer noen når jeg sier at jeg synes "Tatt av vinden" er en ordinær og kjedelig film. Den føles kun som en uendelig lang såpeopera i glorete farger.

Jeg har mye mer sans for regissøren Victor Flemings andre film dette året; "The Wizard of Oz". 1939 var i det hele tatt et stort filmår, med John Fords "Dillgensen", Frank Capras "Mr Smith goes to Washington", Jean Renoirs "Spillets regler og "Ringeren av Notre Dam" med Charles Laughton som selveste ringeren.

Jeg har dessverre måttet slutte med å legge ved trailere fra de omtalte filmen. De medførte at Jacobsbloggen ble altfor treg å laste. Men de finnes på Youtube! Ta en titt der.

2 kommentarer:

  1. Ikke bare deg som synes filmen er kjedelig, jeg synes denne er i overkant melodramatisk, og historien engasjerer ikke. Men jeg innser også innflytelsen den har hatt. Når det er sagt, foretrekker jeg det lignende Bette Davis-dramaet Jezebel, fra året før. Også et sørstadsdrama, satt til samme periode, og med en sterk og bortskjemt kvinne som hovedperson.

    SvarSlett
  2. Jeg så den på fjernsyn for et par år siden og er enig med deg. Jezebel hadde "nerve" og engasjerte hele filmen gjennom.

    SvarSlett